. REISESKRIBENTEN - FØRSTEDAMEN PÅ CHIOS Tilbake til Reiseskribenten FØRSTEDAMEN PÅ CHIOS Tekst og bilder av Terje Raa Chios by - Egeerhavets førstedame og hovedstad på øyen Chios - er en dame med sans for symmetri. Sett fra ytterst i havnen, ser hun ut til å stå i vann til Trofaste "Fedra" skuldrene, og ved hjelp av armer og hender som er forlenget med to moloer, former hun en symmetrisk syvkant.
Mest iøynefallende er havnens langside der bebyggelsen, med visse fem-seks etasjers unntagelser, er rene idyllen: gamle, vakre hus på to eller høyst tre etasjer med nyklassisistiske fasader, på en bakgrunn av bølgende lysegråe fjell. Chios by er gresk til fingerspissene og smisker ikke for turistene, men forviser dem til feriebyer syd for hovedstaden.
Om kvelden er havnen en glitrende perlekrans, og det virker som om naboen Tyrkia lar seg forføre og rykker nærmere. Månen står opp borte hos tyrkerne i kveld, men også den tiltrekkes av førstedamen og henger snart stor og full rett over byen, til glede for alle de 25.000 innbyggerne.
Det kongelige politi En velformet havn er de ideelle omgivelser når tørsten skal slukkes og sulten stilles. Jeg blir alltid Havnens langside i bakgrunnen stamkunde så snart jeg finner den for meg helt riktige taverna eller bar. På havnen i Chios er utvalget imidlertid så stort at jeg må gå systematisk til verks og begynner med en opptelling. Her finnes kaféer, barer, tavernaer, fastfood, konditorier og spillehaller med bar: 40 i alt, herav 29 skjenkesteder.
Å prøve alle er uoverkommelig. For å nå så mange som mulig bestemmer jeg meg for en barcrawl. Jeg vil starte hos politiet, lengst ute på havnens venstre tverrside, og minne dem om deres plikt til å stenge havnen for biler om kvelden, noe de ofte glemmer, eller som en kelner uttrykker det: "Politiet tror de er konger!" Mitt siste stopp regner jeg med blir baren i "Chandris", byens førende hotell, som ligger ytterst på havnens motsatte side.
Snakken går Jeg styrker meg før crawlen med grillet makrell hos "Katsikadelis". Her blir et verre leven idet to gigantiske ferger legger til samtidig.
Hele byen er på beina. Etter en halvtime er fergene vekk og roen vendt tilbake, men diesellukten henger stadig over byen da jeg crawler bort til "Agirovolyo" for å varme opp med en Siesta på "Tsibari" cappuccino som opptakt til kveldens store utfordring, havnens langside.
"Ibiscus" tar ikke imot med blomster, derimot med Heineken og myke rødbrune puter. Jeg fortaper meg i tre ektepar ved bordet foran, elegant kledd som alle moderne grekere. De sitter og snakker, eller rettere sagt kvinnene snakker og mennene korrigerer. Kvinnene supplerer hverandre så fint at det er en nytelse å iaktta dem. Nummer ett fatter seg i korthet, nummer to har ufattelig mye på hjertet, nummer tre kan kunsten å avslutte et emne med velvalgte ord og et bedrevitende smil.
Ungdomsopprør De nyvaskede putene hos "Nifada" gir meg følelsen av å sveve på en hvit sky, mens jeg inne på "Vivlos" utelukkende beundrer taket - en funklende stjernehimmel, før jeg i ungdommelige "Remezzo" avkjøler meg med en frappé. "Drum" sprenger nesten trommehinnene mine, og siden jeg ikke finner mitt annet jeg i "Alter ego", slår jeg meg ned hos de gamle mennene utenfor "Kafenion" og tar et slag kort innen jeg svinger biljardkøen i "Asteras".
På "Art Café" må jeg holde meg for ørene, så jeg flykter og inntar triumferende "Bratsera" etter å ha tilbakelagt hele langsiden.
Dén har de unge nå Kafé på kafé forvandlet til en racerbane der de kjører om kapp på mopeder og motorsykler. Det handler både om å kjøre fort og lage en så djevelsk larm som mulig.
Jeg sitter på første parkett, presis der de gasser opp og forsvinner i en sky av bensinos. Det må være ungdomsopprør, et opprør politiet ser stort på.
Naboen "Kavos" springer jeg over, for jeg vil heller høre "Rhythm 'n' blues" og smake søtsakene i "Sweet House". Inne hos "Metropolis" blir en teori bekreftet - at når unge hører høy musikk, skal det helst foregå i mørke. Jeg lar dem sitte i mørket og trykker i stedet "Enter" på nettkaféen. Trettheten melder seg, men "Rock Café El Plo" får den til å fordufte, og da jeg er så uheldig å miste melodien, forventer jeg å finne den igjen på "Melodia".
Gjensidig omsorg Før jeg puster ut i "Bel Air" beslutter jeg å gjøre "Status". Jeg er imponert over førstedamens tak på de unge og hennes ultramoderne musikksmak, men kanskje liker jeg henne best når hun er litt gammeldags.
Derfor kommer jeg sikkert også i morgen til å finne meg en taverna akkurat der fergene Gresk til fingerspissene legger til, med garanti for ekte folkeliv og god fisk.
Nymotens barer og kaféer er en flott kulisse. Selv befinner jeg meg imidlertid best på ydmyke steder der folk i fred og ro prater og småkjeder seg. Rørende episoder lar her aldri vente lenge på seg, som i går kveld da en vanfør loddselger kom humpende og fikk en forsamling tause gamle menn til å live gevaldig opp. I en lang og lattermild diskusjon utvekslet de ikke bare lodd og kontanter, men også kjærlig omsorg for hverandre.
Andre artikler av Terje Raa: - Stolene i Molyvos - Mytilinis to ansikter - Sol over Naxos - I hjertet av København - En krans fra Kykladene - En trekant i Athen - Miniparadiset på Milos - Mykonos på myke poter - På landet i København - Omsvermet i København - Copenhagen Mermaid Pride - Kultursjokk i København - Danske nisser har fått nok Til toppen!
Informasjon . Nå reiseopplevelser med andre lesere. På denne siden vil vi legge ut ulike tekster som vi får tilsendt fra alle dere som bruker Har du lyst å bidra med egenprodusert tekst, kan du sende inn tekst og eventuelt bilder til Ferieguidens ansvarlige redaktør. Her vil teksten gjennomgå en redaksjonell vurdering før den blir lagt ut på nett.
Er teksten av god kvalitet vil den bli presentert som dagens reisemål og i tillegg lagt ut på Sol.no, som er Norges største nettsted. Med litt innsats fra din side kan du få presentert dine reiseopplevelser med hele det norske folk. Lykke til!
Originalt publisert på Ferieguiden.no, opprinnelig fil: reiseskribenten7.asp