. REISESKRIBENTEN - MYTILINIS TO ANSIKTER Tilbake til Reiseskribenten MYTILINIS TO ANSIKTER Tekst og bilder av Terje Raa En utekveld i Mytilini, hovedstaden på den greske øyen Lesbos, kan utvikle seg høyst forskjellig, avhengig av om man velger syd- eller nordhavnen som Sydhavnen i Mytilini scenario. Sydhavnen, den er ideell når man kjenner seg ung og energisk, mens den stillferdige nordhavnen innbyr til ro og ettertanke.
Selv starter jeg ungt, i sydhavnen, byens pulserende sentrum. Etter trafikken å dømme har de 30.000 innbyggerne en bil hver. I skumringen kan jeg stadig skimte de pinjekledde skråningene omkring byen. Jeg rusler ut til Frihetsstøtten og byens åndehull, havnemoloen, lang og bred som en landingsbane. Her ryster innbyggerne en travel dag av seg; spaserende arm i arm, i snakk på benkene eller med et fiskesnøre i hånden.
Blikkfang I "Elena", en pizzeria ute ved moloen, ler kelneren oppgitt da to biler smeller sammen og flasker og glass i samme sekund styrter ned fra bordet bak meg - og knuses mot asfalten. En strøm av folk kommer og avhenter forhåndsbestilte pizzaer. Samtidig suser to utrettelige gutter til og fra på moped med en Fargeskiftende "Flame" pizzastabel bakpå.
Hele Mytilini spiser åpenbart pizza i kveld - hjemme hos seg selv. Etter maten fanger den evinnelig fargeskiftende fasaden på kaféen "Flame" oppmerksomheten min. Lysshowet, akkurat der kafélivet har sitt tyngdepunkt, er et effektivt, men temmelig irriterende blikkfang.
I "Flame" er de unge oppslukt av basketball på en overdimensjonert skjærm, mens gjestene i nabokaféen "Papagallina" er ved å få de dyre, lekre kakene galt i halsen på grunn av de andre barenes musikalske terror.
Ute på gaten er kaféene fylt til siste plass. Det lykkes meg imidlertid å kapre en barstol i døråpningen hos "Faces", en typisk gresk musikkbar der jeg for en Gågaten Ermou liten øl betaler dobbelt så mye som for en stor andre steder. De unge karene briljerer selvsikkert i kostbare T-skjorter som nettopp har vært under mors strykejern. Tross flittig bruk av neglebørsten avslører fingrene deres at de til daglig har annet å gjøre enn å røre rundt i en drink. Pikene ser ut til å konkurrere om hvem som våger å vise mest bar mage.
Blinkende tyrkere Kvelden etter foretrekker jeg lavere puls og slår derfor inn på Ermou-gaten for å gå nordover, en ti minutters spasertur gjennom fordums tyrkiske kvarter. Ermou er om dagen hektisk gågate, men nå ruller bilene igjen, ikke særlig mange, og færre blir de etter hvert. Jeg stanser først da jeg når helt ned til sjøen der små båter vugger ved hver sin vaklevorne trebrygge.
Nordhavnen Ute til venstre forsøker to tårnhøye skorsteiner, med røde lyskranser øverst, å innbille meg at de er greske søyler. Jeg vet bedre ettersom jeg så motbydelig røyk stige opp av dem i formiddag. En lenket hund forskrekker meg idet den bykser opp, muligvis skremt av en rotte, for den oppholder seg like ved en tykk rørledning som forsvinner ned i sjøen, sikkert inneholdende kloakk. Jeg har en mistanke om at de transporterer kloakken bort til tyrkerne som blinker til meg fra den andre siden av det blikkstille sundet.
I byen med guttene Jeg inntar tavernaen "Dimos" som en av de første. Bestemor og hennes to barnebarn, gutter på omtrent 18 og 12 år, gir meg snart selskap.
De setter seg ytterst ved sjøen, midt i synsfeltet mitt. Bestemor, som kommer rett fra frisøren, bærer lang hvit bluse utenpå skjørtet.
Begge guttene er i T-skjorter, den store i lysegrå og lillebroren i rød. Den gamle har Bystranden husket snakketøyet og går straks i gang med å overøse guttene med livsvisdommen sin.
Innen Bestemor setter tennene i kjøttet, gestikulerer hun faretruende med gaffelen. Guttene lytter i begynnelsen oppmerksomt, særlig den eldste som sitter rett overfor henne. Lillebroren har snart fått nok og går på toalettet. Imens skjuler storebroren ansiktet for å gjespe, gnir deretter hendene mot hverandre og kjører dem aggressivt gjennom håret. Jeg frykter at han snart legger dem om Bestemors hals og klemmer til, men den gamle overlever fordi guttene ble oppdradd til å respektere Bestemor, også når snakkesaligheten hennes driver dem til vanvidd.
På søvnens vinger På hjemveien, få meter nede i Ermou, vekker to oaser min trang til en godnatt-øl, til høyre den gamle kafenion "Ermis" og til venstre tavernaen "Kastro", oppkalt etter byens vartegn, den veldige borgen i bakgrunnen. Så lenge Bestemor ikke er til stede, er det egentlig hipp som happ hvilken kneipe jeg velger. Begge lokker med terrasser, innrammet av grønne ranker, der folk småprater fordragelig eller tier av ren og skjær tretthet.
Onde tunger sier at Mytilini er en by man bør legge bak seg, jo før jo bedre. Jeg er helt uenig, kanskje fordi jeg ikke lar meg avskrekke av den greske hverdagen. Bare det å avlure en greker hvordan han på bystranden innretter seg på to plastikstoler, er i seg selv belønning nok: Han synker langt ned i den ene stolen, parkerer føttene i en motstående, legger haken mot brystet, trekker solhatten godt ned over brillene, slipper de tunge armene sine loddrett ned og tar seg - svevende mellom himmel og jord - en middagslur.
Se også: Stolene i Molyvos Andre artikler av Terje Raa: - Sol over Naxos - I hjertet av København - En krans fra Kykladene - En trekant i Athen - Førstedamen på Chios - Miniparadiset på Milos - Mykonos på myke poter - På landet i København - Omsvermet i København - Copenhagen Mermaid Pride - Kultursjokk i København - Danske nisser har fått nok Til toppen!
Informasjon . Nå reiseopplevelser med andre lesere. På denne siden vil vi legge ut ulike tekster som vi får tilsendt fra alle dere som bruker Har du lyst å bidra med egenprodusert tekst, kan du sende inn tekst og eventuelt bilder til Ferieguidens ansvarlige redaktør. Her vil teksten gjennomgå en redaksjonell vurdering før den blir lagt ut på nett.
Er teksten av god kvalitet vil den bli presentert som dagens reisemål og i tillegg lagt ut på Sol.no, som er Norges største nettsted. Med litt innsats fra din side kan du få presentert dine reiseopplevelser med hele det norske folk. Lykke til!
Originalt publisert på Ferieguiden.no, opprinnelig fil: reiseskribenten2.asp