. REISESKRIBENTEN - EN TREKANT I ATHEN Tilbake til Reiseskribenten EN TREKANT I ATHEN Tekst og bilder av Terje Raa Jeg har min egen trekant i Athen. Den ligger i Plaka, gamlebyen, og har grønne hjørner. Der stiller jeg min Velkommen til Plaka sult og slukker min tørst, og med på kjøpet får jeg innblikk i greske forretningsmetoder.
I en dyne av kveldsvarme siger jeg ned Eolou-gaten helt til foten av Akropolis, svinger til venstre og forserer en mindre bakke.
Her utvider Diogenous-gaten seg til en liten plass med frodige trær og tavernaen "Platanos", mitt første hjørne. Skulle begge småbordene til høyre for inngangen være opptatt, er jeg kommet forgjeves, men jeg har i kveld hellet med meg og skal nå spille med i forestillingen "Singelgjesten".
Et bord til fire "Er De alene?" spør den eldre, runde kelneren, og etter jeg har bestilt, avslutter han med: "Kun til én person?" Budskapet er at alenegjester er dårlig forretning ettersom de legger beslag på et firemanns bord. Kelnernes kontante væremåte kan virke støtende, men de er bare selvbevisste, noe de kan tillate seg, for de arbeider på et kultsted. "Platanos" er en familietaverna fra 1932 som drives av to Tavernaen "Platanos" tilårskomne brødre.
Maten er tradisjonell, men i topp, prisene rimelige og omgivelsene et paradis. Kelnerne, alle i hvit skjorte og sorte bukser, tar skulderen til hjelp når de på kjempestore serveringsbrett transporterer maten bort til plassens motsatte side der de fleste bord og gjester befinner seg. Én av brødrene sitter i døråpningen og tar seg til hodet - det må være varmen - mens den andre går rundt og småskjenner på personalet. Jeg forstår hva han er utilfreds med da vannet begynner å risle bak ryggen min. De andre hadde glemt det, så nå vanner han selv blomstene.
Lyktenes dempede lys kaster et mildt skjær over tanker og synsinntrykk og gjør folk lavmælt, en lavmælthet som til og med har senket seg over nabobordets fire kvitrende kvinner fra Østen. Står nye gjester i kø og venter på bord, blir jeg gjerne sittende en stund for å irritere kelnerne som må trøste seg med at jeg etterlater meg en god slant drikkepenger når jeg endelig går.
Sjenerte smil Jeg tar den gode stemningen med meg ned gaten til "Ydria", min cappuccino-kafé på Palea Agora-plassen, der den blir akkompagnert av lett musikk under akasietrærnes kroner. Kaféen kan ikke skryte av en lang historie, den er kun fire år, og da prisene er stive og konkurrentene tett på, må de yte noe for å tiltrekke kunder.
Det gjør de i form av unge, oppmerksomme servitører som i kakibukser og hvite skjorter serverer Smilende "Ydria" cappuccino og et glass isvann med sjenerte smil.
Plaka er stort sett bilfri, men en og annen bil lister forbi - langsomt og hensynsfullt for ikke å forstyrre kjæresteparene som tett omslynget slentrer på kjørebanen. Pikene er helt vekk i de unge karene sine som også selv synes de er uimotståelige. Hvis buksene ikke er altfor trange, begraver de hendene i hverandres baklommer.
Når lysten til å kysse tar overhånd, stanser parene opp et øyeblikk. På vei oppover Adrianou-gaten kontaktes jeg av middelaldrende menn som har tatt armbåndsuret av og peker på sin tomme arm for å komme i snakk. De er agenter for Athens mer eksotiske natteliv og søker godtroende ofre. Adrianou er et eldorado for suvenirjegere.
Personlig vil jeg heller bruke pengene på øl og svinger til venstre i Kidathineon-gaten for å finne mitt siste hjørne, Filomouson-plassen.
Vakre bygninger, høye trær, sparsom belysning og et stille folkeliv smelter her sammen til ren harmoni.
Betalingsritualet Midt i harmonien ligger "Sikinos", en gammel og stolt kafé. De kjenner sitt verd og har latt dét gå ut over ølprisen. For at den siste prisstigningen skal gli ned bestikker de meg med chips. Jeg vet ikke om det Stolte "Sikinos" skyldes de dystre blå skjortene, men kelnerne virker trette. Mer opplagt er Dimitris, direktør i "Cine Paris", en utendørskino på taket. Han står nede ved inngangen og kontrollerer billetter, med lesebrillene parkert i håret og sigaretten, som han ivrig roterer med tungen, pekende rett fram.
Muntre trekkspilltoner nærmer seg, og jeg har en mynt klar til gatemusikanten, men han går i en bue utenom bordet mitt som takk for at jeg ignorerte ham i går. Kelneren vil imidlertid gjerne ha pengene mine, og vi innleder vårt faste betalingsritual. Han gir tilbake inntil det mangler 200 drachmer og forventer at jeg siger: "I orden!" Gjør jeg ikke det, unnskylder han seg med at vekslepengene er sluppet opp selv om lommeboken hans bugner.
Jeg er alltid glad og fornøyd etter en kveld i trekanten. Dens hjørner er fredelige oaser, og jeg nyter fred og ro. På "Platanos" får jeg ikke bare På hjemveien smakssansen, men også blodomløpet stimulert gjennom konflikten med kelnerne.
På "Ydria" blir jeg oppvartet og forkjælt, mens jeg på "Sikinos" føler meg som en fyrste fordi kelneren tar for gitt at penger er noe jeg svømmer i.
Andre artikler av Terje Raa: - Stolene i Molyvos - Mytilinis to ansikter - Sol over Naxos - I hjertet av København - En krans fra Kykladene - Førstedamen på Chios - Miniparadiset på Milos - Mykonos på myke poter - På landet i København - Omsvermet i København - Copenhagen Mermaid Pride - Kultursjokk i København - Danske nisser har fått nok Til toppen!
Informasjon . Nå reiseopplevelser med andre lesere. På denne siden vil vi legge ut ulike tekster som vi får tilsendt fra alle dere som bruker Har du lyst å bidra med egenprodusert tekst, kan du sende inn tekst og eventuelt bilder til Ferieguidens ansvarlige redaktør. Her vil teksten gjennomgå en redaksjonell vurdering før den blir lagt ut på nett.
Er teksten av god kvalitet vil den bli presentert som dagens reisemål og i tillegg lagt ut på Sol.no, som er Norges største nettsted. Med litt innsats fra din side kan du få presentert dine reiseopplevelser med hele det norske folk. Lykke til!
Originalt publisert på Ferieguiden.no, opprinnelig fil: reiseskribenten6.asp