. REISESKRIBENTEN - EN KRANS FRA KYKLADENE Tilbake til Reiseskribenten EN KRANS FRA KYKLADENE Tekst og bilder av Terje Raa Greske ferger er blitt så hurtige at jeg i dette "Aeolos Express" øyeblikk nærmest flyr fra Pireus til Syros i Kykladene. Jeg har akkurat tid til å studere kartet, og da jeg ser de kykladiske øyene inntegnet som en krans, beslutter jeg å binde min egen - en liten krans av øyene Syros, Paros, Naxos og Mykonos.
Kykladene er forblåste, tørre og gjennomgående golde. Bunnfargene i kransen min er derfor gitt, nemlig gyldenbrun og fjellets grå nyanser med grønne islett av vinmarker, olivenlunder og fikentrær.
Pynten skal utgjøres av yndlingsstedene mine, og jeg starter kongelig i kransens nordvestlige hjørne, hos Kykladenes dronning, Ermoupolis, hovedstad på Rådhuset i Ermoupolis Syros og hele øygruppens administrative sentrum.
Dronningen er kledd i hvitt og beige og ser ut til å bære to kroner, i form av en katolsk og en ortodoks kirke som pryder hver sin høyde. Tredjedelen av innbyggerne er faktisk romerskkatolske.
Nedover mot havnen blir dronningen bredere og bredere. Den mest iøynefallende utsmykningen, bortsett fra de overdådige kirkene, er et nyklassisistisk slott som til daglig er byens rådhus. Mellom rådhusplassen og havnen ligger markedsgaten, morgenens store tilløpsstykke.
Lørdag er festkveld, og alle lysene får dronningen til Tomt om dagen, fullt om kvelden å stråle som var den sorte kjolen hennes besatt med diamanter. Bysbarna er på gaten for å ta hverandre i øyesyn, enten på kaféene eller spaserende arm i arm fram og tilbake på havnepromenaden. De fleste legger veien forbi bordet mitt på "Giannena", en taverna ytterst i havnen. I kveld kommer til og med en hest travende med et brudepar i blomstersmykket vogn. Dronningen har sikkert lånt dem kareten sin.
I de sydlige hjørner En katamaran bringer meg fort ned i kransens sydvestlige hjørne, til Paros med det vennlig bølgende landskapet. Hovedbyen Parikia er en langstrakt hvit skjønnhet med det hyggeligste hotellet jeg vet om, "Vaya". Men det er en taverna langt herifra som skal inngå i kransen min, så jeg hopper på bussen til Naoussa, turistenes foretrukne by, går ombord i badebåten til Kolimbithres og skynder meg opp til tavernaen "Ibigla".
Her finner jeg dét som for meg kanskje er innbegrepet av Hellas: et lite bord med hvit papirduk og en stor Amstel-øl, nylaget og billig mat hos Naoussa, Paros gjestfrie mennesker, på en terrasse der røde pelargonier og bougainvilleaer innrammer utsikten. Blott utsikten til en vei med parkerte biler, forrevne knauser og så sjøen, først turkis, mørkere lenger ute. I bakgrunnen Naoussa som en hvit åpenbaring, i horisonten bølgende fjell.
Spranget til Naxos er geografisk kort, men landskapet skifter markant. Takket være dype, frodige daler blir kransens sydøstlige hjørne overraskende grønt. Mine lengslers mål Chora, også kjent som Naxos by, omfavner meg med sin flott buede havn. Chora er ikke en riktig dronning, bare en skjønnhetsdronning, kledd i hvitt, som øverst smykker seg med en veneziansk festning. En av rivalene mine, Apollon, står i skikkelse av en gigantisk marmorportal, Portara, ute på en halvøy like ved.
Jeg har for lengst erklært Chora min kjærlighet, men i dagslys vil hun ikke vite av meg fordi hun er trett og litt skamfull over alder og rynker. Hun vil heller ses om Naxos by kvelden, med alle lysene funklende som juveler, og er da så imøtekommende og kjærlig at jeg ikke kan løsrive meg fra den festlig opplyste skjørtekanten hennes, havnepromenaden. For riktig å nyte synet av henne setter jeg meg på "Meltemi", stamtavernaen min i havnens utkant, og der drømmer jeg om å gi Chora et like høylytt smellkyss som fergene gjør når de slipper bakporten sin ned på kaien hennes.
En hvit og fin sløyfe Mykonos by skal være sløyfe på kransen min, blafrende i vinden i det nordøstlige hjørnet. Med føttene nesten i vannkanten tilbringer jeg ettermiddagen på "Kavos", byens mest vindstille kafé. Mens vinden flår i markisene på promenadens kaféer i buktens motsatte side, sitter jeg trygt i mitt ly og beundrer den hviteste og smukkeste byen jeg kjenner.
Om kvelden nærmer jeg meg Mykonos by langsomt og forsiktig for ikke å bli blendet av dens glans. Jeg Torghandel i Mykonos by har rikelig penger på lommen, for skjønnhet koster. Enkelte nekter heldigvis å delta i prisgaloppen, ikke minst den sympatiske gamle kaféen "Bakoja" på promenaden. Jeg glemmer høye priser når vinden legger seg, for aldri er Mykonos mer forførende enn i stille vær. Vi ånder alle lettet opp, finner smilet fram, tar vindjakken av, slår oss ned på nærmeste kaféstol, bestiller en øl og glemmer helt å gå i seng.
Kransen er ferdig og skal på triste vinterkvelder være til trøst, vekke minner og pirre min reiselyst. Kanskje vil jeg more meg med å arrangere en konkurranse om hvem som har den mest attraktive havnepromenaden - Ermoupolis, Naxos eller Mykonos by - ut fra kriterier som havnens krumning, eggende belysning, elegante skipsanløp og fristende barer og kaféer. Jeg risikerer i så fall å måtte utdele tre gullmedaljer.
Se også: Sol over Naxos og Mykonos på myke poter Andre artikler av Terje Raa: - Stolene i Molyvos - Mytilinis to ansikter - I hjertet av København - En trekant i Athen - Førstedamen på Chios - Miniparadiset på Milos - På landet i København - Omsvermet i København - Copenhagen Mermaid Pride - Kultursjokk i København - Danske nisser har fått nok Til toppen!
Informasjon . Nå reiseopplevelser med andre lesere. På denne siden vil vi legge ut ulike tekster som vi får tilsendt fra alle dere som bruker Har du lyst å bidra med egenprodusert tekst, kan du sende inn tekst og eventuelt bilder til Ferieguidens ansvarlige redaktør. Her vil teksten gjennomgå en redaksjonell vurdering før den blir lagt ut på nett.
Er teksten av god kvalitet vil den bli presentert som dagens reisemål og i tillegg lagt ut på Sol.no, som er Norges største nettsted. Med litt innsats fra din side kan du få presentert dine reiseopplevelser med hele det norske folk. Lykke til!
Originalt publisert på Ferieguiden.no, opprinnelig fil: reiseskribenten5.asp