. REISESKRIBENTEN - MYKONOS PÅ MYKE POTER Tilbake til Reiseskribenten MYKONOS PÅ MYKE POTER Tekst og bilder av Terje Raa Jeg har en svakhet for menn, særlig for de menn som ferierer i hjembyen min, Mykonos by. De strør Myk og deilig nemlig om seg med godbiter - så jeg kommer alltid trippende på mine myke poter når de sitter og spiser.
Men på en blåsedag som i dag er det ikke morsomt å være katt. Vinden rusker i pelsen, og veltende stoler gjør livet farlig. Jeg ligger i venteposisjon under et båtvrak like ved "Kavos", byens mest vindstille kafé, klar til å sette tennene i dagens første godbit.
Jeg fordriver tiden med å beundre byen som ligger hvit og morgenfrisk på buktens motsatte side. Utenfor fiskemarkedet vugger små båter, et sikkert tegn på fisk.
Forskjell på dyr Fiskemarkedet, helt i marmor, ligner en seilbåt med tre høye master.
Under hvite markiser spreller nattens fangst i marmorkummene. To krabater på trekvart meter som mer ligner slanger enn fisk, ligger ubevoktet i en kasse. De er døde, konstaterer jeg med forpoten, men jeg er altfor liten til å slepe dem vekk. Mens jeg overveier situasjonen, søker jeg dekning Fisketorget under en bil.
Det er forskjell på dyr, ser jeg fra skjulet mitt, ettersom fiskerne har plassert en balje full av vann og utbløtt brød i sanden der duer og ender fritt kan forsyne seg. For ikke å snakke om pelikanen Petros som iherdig forsøker å få nebbet opp i kummene, helt til en av fiskerne overgir seg og slipper en voksen fisk ned i kjempenebbet.
Jeg oppgir fiskemarkedet og vil i stedet innynde meg hos mennene på havnepromenadens kaféer, men de enser meg ikke. De sitter alle sammen og stirrer opp i luften fordi det endelig er lyktes for Petros - etter mye basking - å komme på vingene. Nå glir han elegant fram og tilbake over byen sidelengs. Bare jeg kunne fly som Petros! Da ville jeg bli belønnet med all den fisk jeg kunne spise.
Nese for menn I skumringen søker mennene inn mot sentrum, sultne etter en forblåst dag på stranden. De dufter så intenst av aftershave at jeg må nyse - og våkner, etter å ha sovet hele dagen på en tavernastol med flettsete.
Idet en rødmende sol forsvinner i det urolige havet, går jeg i gang med kveldsritualet. Tavernacruising krever hurtighet, smidighet og et fordelaktig ytre. Klargjøringen består derfor av strekkøvelser, ansiktsvask og pelstrimming.
Langt om lenge får nesen min fert av grillkylling, på en fredsommelig taverna der en mann gnager Bortskjemte fugler kyllingbryst ved siste bordet langs veggen, på baksiden omgitt av busker. Forholdene er ideelle, for kelnerne legger ikke merke til meg. Diskret setter jeg forpotene på bordkanten - ingen reaksjon, mannen er åndsfraværende.
Først da jeg klapper ham på låret, kommer kyllingrester seilende gjennom luften.
Etter maten hopper jeg opp på scenen, en dørkarm like ved, og gir et uforglemmelig poseringsnummer - setter meg grasiøst på enden, svinger halen høyre om og etablerer øyekontakt. Med nyslikkede poter vasker jeg ansiktet i dvelende tempo og slikker meg avslutningsvis tre ganger om munnen med flott rød tunge. Mannen klør meg etterpå bak øret, deilig hårdt og lenge, og avskjedsordene får meg til å spinne av fryd: "Vi ses i morgen, Pussy!" Spiseforstyrrelser Store tavernaer har mye å by på, og en av de største Petros på inspeksjon ligger på den skrå plassen oppe i byen, populær blant menn som reiser mange sammen.
I kveld er stemningen uhyggelig. Borddukene blafrer meg om ørene, og det høres ut som torden når vinden river i presenningen. En gjeng menn nærmer seg.
"Hvor mange er Dere?" roper kelneren. "12!" opplyser den første. Raske som lyn rigger kelnerne til et langbord.
Kledd i ens smarte skjorter og med muntre rop til hverandre kommer kelnerne snart bærende med den ene tallerken mat etter den andre. Jeg holder meg litt på avstand for å unngå å bli sparket.
De 12 mennene er sikkert glad i katter - sitter imidlertid så tett at de ikke kan snu seg uten å støte mot sidemannen og har derfor ikke øye for hva som skjer i kattehøyde. Strategisk sett burde jeg krype inn under bordet, men alle føttene, mange med støvler på, spjetter uavbrutt.
Katt og mann imellom Slik er kattenes dagligdag - støvler og stolbein og sparkende kelnere. Av den grunn har vi organisert oss Mykonos hvit og morgenfrisk i "Dyrenes Venner Mykonos". I finere forretninger står innsamlings- bøsser og tar imot bidrag til kattenes ve og vel. Foreningen kjemper for mer tumleplass og krever inngrep mot fiendtlige kelnere - de skal lære å se gjennom fingrene med spisende katter. Vi lover til gjengjeld alltid å møte opp velpleiede og uten skrammer etter slagsmål og operere i stillhet uten et eneste mjau.
Var det ikke for mennenes gavmildhet, gikk kattene på Mykonos sultne omkring, og mennene ville bli ensomme om kattene ignorerte dem. Inntil nå har forholdet vært uforpliktende, men jeg etterlyser et mer formelt samarbeid. Utover å forkjæle oss med kjøtt og fisk skal mennene ofte og rikelig spytte i bøssene, mens vi på vår side garanterer at mennene hver dag hele ferien kommer til å være omsvermet av sunne og glade katter. Med myk pels vil vi stryke oss rundt beina deres, klappe dem på låret og sende dem forførende blikk.
Se også: En krans fra Kykladene Andre artikler av Terje Raa: - Stolene i Molyvos - Mytilinis to ansikter - Sol over Naxos - I hjertet av København - En trekant i Athen - Førstedamen på Chios - Miniparadiset på Milos - På landet i København - Omsvermet i København - Copenhagen Mermaid Pride - Kultursjokk i København - Danske nisser har fått nok Til toppen!
Informasjon . Nå reiseopplevelser med andre lesere. På denne siden vil vi legge ut ulike tekster som vi får tilsendt fra alle dere som bruker Har du lyst å bidra med egenprodusert tekst, kan du sende inn tekst og eventuelt bilder til Ferieguidens ansvarlige redaktør. Her vil teksten gjennomgå en redaksjonell vurdering før den blir lagt ut på nett.
Er teksten av god kvalitet vil den bli presentert som dagens reisemål og i tillegg lagt ut på Sol.no, som er Norges største nettsted. Med litt innsats fra din side kan du få presentert dine reiseopplevelser med hele det norske folk. Lykke til!
Originalt publisert på Ferieguiden.no, opprinnelig fil: reiseskribenten9.asp