Litauen

Om Litauen

Litauen, offisielt Republikken Litauen, er et land som regnes til Nord-Europa. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet de baltiske stater. Det ligger ved Østersjøens sørøstlige bredde og grenser til Latvia i nord, Belarus i øst og Polen og den russiske eksklaven Kaliningrad oblast i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens hovedstad og største by er Vilnius. Litauen er størst av de tre baltiske landene.

Land og natur

Litauen dekker et areal på 65301 km2. Landet er nokså flatt og består av elvedeltaer og morenelandskap. I sør er det store furuskoger. Det høyeste området som ligger like sørøst for hovedstaden Vilnius strekker seg nesten opp i 300 meter over havet. Litauen grenser til følgende land:

Latvia (landgrense: 610 km) Belarus (landgrense: 724 km) Polen (landgrense: 110 km) Russland (Kaliningrad fylke) (landgrense: 303 km) Grensen mellom Litauen og Polen adskiller Kaliningrad, en russisk eksklave, fra Belarus ved den såkalte Suwałki-korridoren. Sjøgrense i Østersjøen: 99 km. Største øyer: -. (Litauen har ingen øyer utenfor kysten.) Lengste elv: Nemunas 937 km, derav 475 km i Litauen. Største innsjø: Drūkšiai 44,79 km². Inn- og utmark utgjør 57 %, skog og kratt: 30 %, myr: 3 %, innlandsvann: 4 %, annet: 6 %. Største avstander: Fra øst til vest: 373 km, fra nord til sør: 276 km.

Landskaper Litauen består av følgende landskaper:

Lavlandet ved kysten, Høylandet i Samogitia, Lavlandet ved Venta i innlandet, Høylandet i Suduva, Høylandet i Dzūkija, Høylandet i Aukštaitia, Slettene i sørøst, Høylandet på strekken Švencionys-Narocius og Ašmena. Žemaitija (eng. Samogitia) er lavlandet mot havet i vest. Nemunasdeltaet som ofte plages av oversvømmelser og nasjonalparken Neringa. Byer: Klaipėda, Palanga, Mažeikiai, Telšiai, Šiauliai, Šilalė, Jurbarkas m.fl. Aukštaitija er høylandet i nordøst…

Kultur

Musikk Litauen har en lang historie av klassiske musikalske stykker. Litauisk folkemusikk er primært basert rundt polyfon musikk spilt på fløyter, zithers (kanklės). Litauisk folkemusikk er basert på sanger (dainos), som inkluderer romantiske sanger, så vel som arbeidssanger og mer arkaiske krigssanger. Disse sangene ble utført enten i grupper eller alene, og akkompagnert av musikk eller kor. Duophonicsanger er en kjent tradisjon i Aukštaitija. En annen stil av litauisk folkemusikk kalles rateliai, en slags runddans. Populære instrumenter inkluderer kanklės, en slags gitar som følger sutartines, rateliai, vals, polka og quadrilles, samt ulike feler (inkludert en bassfele kalt basetle), i tillegg til en særegen plystrefele kalt lumzdelis, som lydmessig minner om en klarinett. På slutten av det 19. århundre ble trekkspill og bandoneon introdusert. Sutartinė ledsages av skudučiai, en form for panfløyte, så vel som trompeter (ragai og dandytės). Instrumentet anklės er et svært viktig instrument i tradisjonell, litauisk folkemusikk, som avviker i antall strenger og ytelsesteknikker over hele landet. Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer švilpas (fløyte), trommer og tabalas (et ryt…

Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.