Kultur og tradisjoner i Litauen

Kultur, historie og tradisjoner i Litauen.

• Offisielle språk: litauisk
• Befolkningsnavn: Lithuanian/Lithuanian

Kultur i Litauen

Musikk Litauen har en lang historie av klassiske musikalske stykker. Litauisk folkemusikk er primært basert rundt polyfon musikk spilt på fløyter, zithers (kanklės). Litauisk folkemusikk er basert på sanger (dainos), som inkluderer romantiske sanger, så vel som arbeidssanger og mer arkaiske krigssanger. Disse sangene ble utført enten i grupper eller alene, og akkompagnert av musikk eller kor. Duophonicsanger er en kjent tradisjon i Aukštaitija. En annen stil av litauisk folkemusikk kalles rateliai, en slags runddans. Populære instrumenter inkluderer kanklės, en slags gitar som følger sutartines, rateliai, vals, polka og quadrilles, samt ulike feler (inkludert en bassfele kalt basetle), i tillegg til en særegen plystrefele kalt lumzdelis, som lydmessig minner om en klarinett. På slutten av det 19. århundre ble trekkspill og bandoneon introdusert. Sutartinė ledsages av skudučiai, en form for panfløyte, så vel som trompeter (ragai og dandytės). Instrumentet anklės er et svært viktig instrument i tradisjonell, litauisk folkemusikk, som avviker i antall strenger og ytelsesteknikker over hele landet. Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer švilpas (fløyte), trommer og tabalas (et rytmeinstrument som minner om en Gong). Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer sekminių ragelis (sekkepipe) og pūslinė (en musikalsk bue laget av griseblærer fylt med tørkede erter).

Rockemusikk På 1980-tallet, gjorde rockebandet Foje, Antis, og Bix et stort inntrykk på Litauen. I 1987, 1988 og 1989 tok flere store rockefestivaler sted, blant annet festivalen Roko Maršas. Roko Maršas var koblet til ideologien Sąjūdis. Fra 2000-tallet har de mest populære bandene i Litauen vært SKAMP, Happyendless og Jurga, som alle oppnådde internasjonal anerkjennelse.

Historie

Det er usikkert hva som er opphave til navnet på folkegruppen og landet. Det nåværende Litauen har vært befolket av baltisktalende stammer siden forhistorisk tid. De var jordbrukere og hadde handelskontakt med Skandinavia og med de slaviske folk i øst. Litauen blir første gang nevnt i historien i Quedlinburg-annalene 14. februar 1009. Da mongolske styrker knuste Kievriket på 1240-tallet ble Polotsk og Turov (i det moderne Belarus) etter hvert innlemmet i det litauiske storfyrstedømmet. Omkring 1230 opptrer Ringold som storfyrste. Hans sønn Mindaugas samlet landet i 1236. Han omvendte seg til kristendommen og lot seg døpe av erkebiskopen av Riga i 1251 og ble kronet til konge av Litauen 6. juli 1253. Som Litauens første og eneste konge (før 1918) avsto han landområder til Den tyske orden og lovet å la ordenen overta hele riket etter sin død. Men i 1261 avsverget han kristendommen, slo ordensridderne i slaget ved Durbe, og oppmuntret de hedenske prøyssiske nabostammene til oppstand mot tyskerne. Men etter hans død i 1263 bortfalt både kongetittelen og kristendommen.

I løpet av 1300-årene ekspanderte storhertugdømmet Litauen østover og ble en europeisk stormakt. Samtidig klarte litauerne å slå tilbake videre fremstøt fra de tyske ordensriddernes side. Etter tatarenes innfall i Øst-Europa og det Kyiv-russiske rikets sammenbrudd var det mange slaviske fyrster som frivillig eller under tvang sluttet seg til Litauen. Under ledelse av Gediminas (1316–1430) og hans sønner Algirdas og Kestutis erobret Litauen områdene som i dag utgjør Belarus, mesteparten av Ukraina og deler av Polen og Russland. Det litauiske rikets ekspansjon sørøstover på 1300-tallet førte til østslaviske folk ble i flertall. Den litauiske fyrsten tok da i bruk den tids belarusisk som administrasjonsspråk for det vidstrakte riket, mens fyrsten og hoffet brukte litauisk. Rikets fulle navn var "Storfyrstedømmet Litauen, Rus’ og Samogitia". Samogitia er et område i nordvest, mens Rus’ var den tids betegnelse på de østslaviske områdene. Dette var en førmoderne, dynastisk og multietnisk stat, og ikke en litauisk nasjonalstat i moderne forstand. Til forskjell fra Latvia og Estland motsto litauerne i middelalderen angrep fra germanske riddere. I 1323 grunnla Gediminas Vilnius som rikets hovedstad. Etter utvidelsen østover var et overveldende flertall av Litauens innbyggere slavisktalende kristne med et vel etablert skriftspråk. Slavisk språk og kultur kom derfor til å få stor innflytelse i et land som …

Religion

Landet har ingen statskirke, men Den romersk-katolske kirke er den dominerende religionen og står sterkt i landet, siden kristningen av Litauen i 1387. Siden 1413, har flertallet av den litauiske befolkningen vært medlemmer av den romersk-katolske kirke. Til forskjell fra Latvia gjennomgikk ikke Litauen den lutherske reformasjonen. Ifølge folketellingen i 2001 var 79 % av litauiske innbyggere registrerte i den romersk-katolske kirke. Det ortodokse menigheter i Litauen. Katolisisme har spilt en betydelig rolle i dannelsen av litauisk nasjonal identitet og i litauisk anti-kommunistisk motstand i sovjettiden. Flere katolske prester var ledere av anti-kommunistiske bevegelser, og tusenvis av latinske kors ble plassert på korshøyden i nærheten av Šiauliai, til tross for at en del av det ble ødelagt i 1961. Etter uavhengigheten spiller kirken for det meste ingen politisk rolle.

Språk Det litauiske språket tilhører sammen med latvisk og utdødd gammelprøyssisk den baltiske gren av de indoeuropeiske språkene. Litauisk regnes som det mest arkaiske blant de indoeuropeiske og er derfor viktig for sammenlignende språkvitenskap. I forhistorisk tid har det trolig vært nærmere kontakt mellom finske og baltiske folkegrupper slik at finsk har lånt en del baltiske ord, mens de baltiske språkene har lånt 3 ord fra finsk. Mange behersker russisk. Moderne latvisk og litauisk er så ulike at de som regel bruker et tredjespråk for å forstå hverandre.

Mer om Litauen: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.