Kultur og tradisjoner i Færøyene

Kultur, historie og tradisjoner i Færøyene.

• Offisielle språk: dansk, færøysk
• Befolkningsnavn: Faroese/Faroese

Kultur i Færøyene

Den færøyske kulturen har sine røtter fra den norrøne kulturen. Færøyene var lenge isolert fra store kulturelle omveltninger og bevegelser som feide over Europa. Dette betyr at færøyingene har ivaretatt en stor del av sin tradisjonelle kultur. Det færøyske språket har sin opprinnelse i det vestnorrøne språket som ble snakket i Norge i tidlig middelalder. Det er i nær slekt med islandsk og det utdødde norn på Shetland og Orknøyene. Norn var gjensidig forståelig med færøysk, slik moderne islandsk til en viss grad er det i dag. Inntil 1400-tallet hadde færøysk en ortografi som lå nært opp til islandsk og norsk, men etter reformasjonen i 1538, ble bruk av færøysk i skoleverket, kirken og offentlig administrasjon forbudt av danskene. Selv om en rik muntlig tradisjon overlevde, ble ikke språket skrevet i mer enn 300 år. Formidling av dikt og fortellinger ble gjort muntlig. Disse verkene ble delt inn i sagnir (sagn), ævintýr (eventyr) og kvæði (kvad). Sistnevnte ble ofte satt sammen med musikk og middelaldersk kjededans. Disse ble etter hvert nedskrevet på 1800-tallet.

Nordisk råds litteraturpris Forfatteren William Heinesen mottok Nordisk råds litteraturpris i 1965 for romanen Det gode Håb, som han skrev på dansk; forfatteren Rói Patursson mottok den samme prisen i 1986 for diktsamlingen Likasum, og poeten Vónbjørt Vang mottok Nordisk råds litteraturpris i 2025, for diktsamlingen Svørt Orkidé.

Se også Færøyene under første verdenskrig Liste over personer på færøyske frimerker

Religion

80 % av befolkningen tilhører den evangelisk-lutherske Fólkakirkjan. Den er en av verdens minste statskirker. Fólkakirkjan rommer både konservative og liberale teologiske strømninger. En del av Fólkakirkjans medlemmer har sitt forsamlingsliv innen Heimamissiónin og andre misjonsorganisasjoner som bygger på kirkens lære. 10–15 % av befolkningen regner seg til Brøðrasamkoman (Brødremenigheten), en avlegger av skotske Plymouth Brethren. Rundt 5 % tilhører andre kristne trossamfunn, mest karismatiske menigheter. Troslivet har en stor plass i det færøyske samfunnet. Hovedstadsområdet er mer sekulært enn resten av landet, mens vekkelseskristendommen står sterkest i «bibelbeltet» på Eysturoy og Norðoyar.

Språk

94 % av befolkningen har færøysk som morsmål, og de fleste som ikke har det som morsmål, behersker språket godt, viste folketellingen i 2011. Både dansk og færøysk er offisielle språk, men dansk brukes ikke som dagligspråk av etniske færøyinger. Færøysk tilhører den vestnordiske grenen av den germanske språkfamilien. Færøysk har i likhet med islandsk utviklet seg fra gammelnorske dialekter. Det færøyske skriftspråket følger i hovedtrekk V.U. Hammershaimbs rettskrivning av 1846, som bygger på den skriftlige tradisjonen fra norrønt. Kampen for anerkjennelse av det færøyske språket har vært viktig i nasjonsbyggingen. Færøysk ble offisielt språk i forvaltningen, skolen og kirken i 1938. Skolen underviser fortsatt i dansk som nabospråk. Den mest karakteristiske uttalen minner om norsk og kalles gøtudansk. De fleste færøyinger behersker også engelsk som fremmedspråk.

Mer om Færøyene: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.