Færøyene

Om Færøyene

Færøyene er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, midt mellom Norge, Island og Skottland. Færøyene er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark.

Land og natur

Færøyene ligger på 62 grader nordlig bredde og 7 grader vestlig lengde i det nordlige Atlanterhavet. Øygruppen ligger 600 km rett vest av Stad. Shetland og Orknøyene, 280–300 km sørøst av Færøyene, er nærmeste naboer. Færøyene består av 18 øyer og flere hundre utenforliggende holmer, skjær og staurer. Øygruppen danner en triangelform. Det samlede arealet er 1 395,74 km². Kystlinjen er 1 289 km lang. Det er 113 km fra Enniberg i nord til Akraberg i sør (118 km til Sumbiarsteinur), og 75 km fra Mykineshólmur i vest til Fugloy i øst. Landskapet preges av platåberg, berghamre, juv og botner. Særlig vestkysten er markant med sine stupbratte fuglefjell, mens østkysten har mange smale fjorder og viker. Lengste avstand til kysten er 5,3 km. De høyeste fjellene ligger nordøst i øyriket. Det høyeste er Slættaratindur (880 moh.). Det er mange bekkefar og små fosser, men mange er tidvis tørre. Ved ferskvannsutspring i fjorder og sund finnes det ofte saltmyrer. I dalene finnes teppemyrer. Største innsjø er Sørvágsvatn (3,57 km²).

Kultur

Den færøyske kulturen har sine røtter fra den norrøne kulturen. Færøyene var lenge isolert fra store kulturelle omveltninger og bevegelser som feide over Europa. Dette betyr at færøyingene har ivaretatt en stor del av sin tradisjonelle kultur. Det færøyske språket har sin opprinnelse i det vestnorrøne språket som ble snakket i Norge i tidlig middelalder. Det er i nær slekt med islandsk og det utdødde norn på Shetland og Orknøyene. Norn var gjensidig forståelig med færøysk, slik moderne islandsk til en viss grad er det i dag. Inntil 1400-tallet hadde færøysk en ortografi som lå nært opp til islandsk og norsk, men etter reformasjonen i 1538, ble bruk av færøysk i skoleverket, kirken og offentlig administrasjon forbudt av danskene. Selv om en rik muntlig tradisjon overlevde, ble ikke språket skrevet i mer enn 300 år. Formidling av dikt og fortellinger ble gjort muntlig. Disse verkene ble delt inn i sagnir (sagn), ævintýr (eventyr) og kvæði (kvad). Sistnevnte ble ofte satt sammen med musikk og middelaldersk kjededans. Disse ble etter hvert nedskrevet på 1800-tallet.

Nordisk råds litteraturpris Forfatteren William Heinesen mottok Nordisk råds litteraturpris i 1965 for romanen Det gode…

Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.