. DANSKE NISSER HAR FÅTT NOK Tilbake til Reiseskribenten DANSKE NISSER HAR FÅTT NOK Tekst og bilder av Terje Raa Københavnerne fryder seg i disse dager - på Tivolis julemarked der et hav av lys skaper god gammeldags julestemning. Det er så koselig at man får lyst til å telle alle lyspærene, en etter en, men det er håpløst å telle til 750.000.
Gjennom små landsbyer beveger folk seg fra bod til bod, drikker mjød og økologisk vin, kjøper en presang eller to og kysser hverandre under mistelteinen i hjertetreet som er fullt av røde hjerter med lys i. Hengepilene ved Tivolisjøen har fått bladene erstattet av bitte små lysende pærer, og ute i sjøen flyter et lite slott som ser ut til å være laget av lys, mens det riktige slottet ved sjøens bredd har fått lysende konturer.
Spisse røde huer Julemarkedets hovedpersoner er under middelhøyde, høyst trekvart meter, men de er mange, 120 i alt. Det er selvfølgelig nissene.
De bor i Nissekøbing, en verden av snø og kulde inne i et kjempetelt på Plenen. Tivolis nisser er et velopplagt folkeferd med smil på leppen og spiss rød hue pekende loddrett opp. Nisser har for meg alltid vært en mannsverden, men i Tivoli kryr det også med nissekoner og nissebarn.
Vinter og is er nissenes rette element, og de er varmt kledd i grå pelsbukser og lyse busseruller med broderier, mange med en liten ryggsekk, sikkert inneholdende niste og termos. De ferdes hjemmevant blant isbjørner og pingviner, fisker gjennom hull i isen, bygger isslott og står på skøyter. Skiløp er den store lidenskapen, og er alle plassene i skiheisen opptatt, henger de oppfinnsomme nissene seg på en kleshenger for å komme opp bakken.
Fest hører julen til, og nissene elsker å kle seg i sin fineste stas og slå seg løs i "Gæstgivergården". Nissekarene er i ullsokker og knebukser, hvit skjorte og kulørt vest, konene i hvit blondekjole og forkle i klare farger. De spiser og drikker så hemningsløst at nissefar går under bordet allerede før juletreet er ferdigpyntet.
Utenfor vinduet sitter mikkel rev og rister på hodet over nissenes fråtserier. Smilet stivner På overflaten ånder alt av fryd og gammen. Nisser er rastløse og nyter å bruke kroppen. I Nissekøbing foregår det imidlertid ved at hver enkelt nisse uavbrutt gjentar en og samme bevegelse eller inntar en fullstendig fastlåst kroppsstilling. Noen henger etter armene eller står på hodet, mens andre om og om igjen løfter en arm eller et ben. Slik skal de stakkars nissene holde på til lillejulaften.
Monotonien, kombinert med lange arbeidsdager, vil snart få nissenes smil til å stivne.
Det gjør meg ondt å se nissene utnyttet på denne måten, så jeg vil slå et slag for deres sunnhet og trivsel. Først overveier jeg "Form & Fitness" som ligger i nabolaget. Her kunne nissene bli et festlig innslag, men treningsmaskinene er nok altfor store til nisser. I stedet satser jeg på jobbrotasjon. Jeg vil simpelthen kjøre rundt i Nissekøbing med linje 8, Tivolis gule minitog, samle opp stressede nisser og sette dem av igjen når de får øye på en mindre belastende aktivitet.
Jeg kaprer linje 8 på endestasjonen ved Konsertsalen og setter kursen mot nissenes verden. "Jobbrotasjon, jobbrotasjon!" roper jeg, og straks springer den første nissen på toget. Det var i siste øyeblikk, for han var akkurat ved å bli forført i en hule nær inngangen, av en varmblodig nissedame med et svulmende hjerte i hendene. Toget vekker oppsikt, og nisser kommer strømmende. En kaklende høne holder seg heller ikke tilbake.
Tørstige nisser Kjøreturen går ikke etter planen ettersom det bare skjer påstigning, ingen avstigning. Nissene har visst misforstått hele jobbrotasjonen. Ikke før vi når fram til "Nissekroen", som selger gløgg og lumumba, går et par stykker av. Ved neste stopp, skibakken, må jeg melde alt opptatt. Turens klimaks inntreffer utenfor "Gæstgivergården" - et dødsskrik fra baksetet da mikkel rev kaster seg på toget og setter tennene i hønemor.
Vi nærmer oss teltets utgang. Her overtar nissene plutselig kommandoen, høyrøstet og respektløst: "Nisseøl! Vi vil i byen og drikke nisseøl!" Jeg kommer kun i tanker om ét sted der jeg kan være bekjent å slippe nissene løs, nemlig det lystige gamle "Centralhjørnet" i Kattesundet. Et hinder skal imidlertid overstås, Tivolis vakter.
De står ved hovedinngangen, i mørke uniformer med røde pyntestriper, og nøyes heldigvis med å sperre opp øynene idet nissetoget forlater Tivoli.
At linje 8 ikke er noe hurtigtog, gjør ingenting, for vi skal bare tvers over Rådhusplassen der et kjempehøyt juletre får nissene til å måpe av beundring. Mennene på "Hjørnet" er sterkt omtåket av julebrygg, men kvikner til da ustyrlige nisser begynner å danse på bordene og svinger seg i smijernslampene, alt mens de drikker nisseøl i stride strømmer og storskrytende skråler:
"Nissen er en kunstig mand, mange kunster nissen kan: han kan neje, bukke, han kan æbler plukke, han kan veje varer, han kan skyde harer, han kan vralte, vrikke, dikke, dikke, dikke" Se også:
- I hjertet av København - På landet i København - Omsvermet i København - Copenhagen Mermaid Pride - Kultursjokk i København Andre artikler av Terje Raa:
- Stolene i Molyvos - Mytilinis to ansikter - Sol over Naxos - En krans fra Kykladene - En trekant i Athen - Førstedamen på Chios - Miniparadiset på Milos - Mykonos på myke poter Til toppen!
Informasjon . Nå reiseopplevelser med andre lesere. På denne siden vil vi legge ut ulike tekster som vi får tilsendt fra alle dere som bruker Har du lyst å bidra med egenprodusert tekst, kan du sende inn tekst og eventuelt bilder til Ferieguidens ansvarlige redaktør. Her vil teksten gjennomgå en redaksjonell vurdering før den blir lagt ut på nett.
Er teksten av god kvalitet vil den bli presentert som dagens reisemål og i tillegg lagt ut på Sol.no, som er Norges største nettsted. Med litt innsats fra din side kan du få presentert dine reiseopplevelser med hele det norske folk. Lykke til!
Originalt publisert på Ferieguiden.no, opprinnelig fil: reiseskribenten14.asp