📜 Innlegg fra ca. 2005
Teksten beskriver inntrykk og opplevelser fra ca. 2005 (21 år gammel). Reiseinformasjon, priser, åpningstider og lokale forhold kan ha endret seg betydelig. Bruk landsiden eller reisemålssiden for oppdaterte fakta før du reiser.
. REISESKRIBENTEN - OMSVERMET I KØBENHAVN Tilbake til Reiseskribenten OMSVERMET I KØBENHAVN Tekst og bilder av Terje Raa Jeg er verdens mest omsvermede havfrue - den lille havfrue på Langelinie - yndig, gåtefull og grønn av patina.
Steinen min Dagen lang har turistene beundret og knipset meg, men nå er det kveld, og selv om kroppen min skinner forførende i lyktenes svake skjær, er turistene likeglade med meg. Skulle noen dukke opp, må de ta til takke med avløseren min som hver kveld kommer svømmende helt fra Nyhavn og overtar steinen min.
Ned fra steinen Det sies at mine vemodige øyne kikker etter prinsen som jeg ifølge HC Andersen aldri fikk. Jeg har faktisk en prins. Han står på den andre siden av veien og tørrer sin nakne bronsekropp, oppe på en marmorsokkel med inskripsjonen "Efter badet". Idet han ser meg gli ned fra steinen og legge på svøm, kaster han håndkleet og springer i vannet for å svømme sammen med meg til Nyhavn.
Utstyrt med fiskehale og en slank kropp på 165 centimeter burde jeg være den fødte svømmer, men i Prinsen virkeligheten har jeg problemer med å holde meg flytende ettersom jeg veier 175 kilo. Det hjelper litt at huset med de blå øyne blunker oppmuntrende til prinsen og meg. Et lyseblått flagg med hvit stjerne er det eneste som avslører hvem som har hovedkontor i den stramme hvite bygningen:
A.P. Møller, verdens største privateide rederi. En bronsekollega , splitternakne David, vinker til oss fra sokkelen sin utenfor Vestindisk Pakhus som huser Den Kongelige Afstøbningssamling.
Samlingen må nøyes med å holde åpent en enkelt dag om måneden, takket være den borgerlige regjeringens sparekniv. De neste to pakkhus er ombygd til luksusleiligheter. Heldigvis blir vår daglige svømmetur ikke lenger sjenert av hydrofoilbåtene mellom Malmø og København da Øresundsbroen har utkonkurrert dem.
Royal akse Ved Amaliehaven unner vi oss en pust i vannet og nyter synet av Amalienborg der de fire paléene samler Huset med de blå øyne seg symmetrisk om en akse som avsluttes av Marmorkirkens strålende kuppel. I aksens motsatte ende, ute på Holmen, vil et nytt operahus snart skyte opp, skjenket av storkapitalen i huset med de blå øyne. For å unngå å bli fanget i Kvæsthusgraven, Oslobåtens kaiplass, må vi svømme litt vekk fra land. Det flotte hotellet inne på kaien har tydeligvis en fortid som pakkhus.
Endelig er Nyhavn i sikte, i kanalen på høyre hånd. Innenfor Nyhavnsbroen stryker stolte gamle treskip Nyhavn seg mot hverandre.
Sjømenn må vi imidlertid kikke langt etter, og Nyhavns lette garde er for lengst gått på pensjon. Gamle dagers lystige og barske havnekneiper er forvandlet til dyre restauranter og kaféer som i sommerhalvåret får Nyhavn til å ligne én lang sammenhengende utendørskafé. De gamle bygningene vedlikeholdes med kjærlig hånd, også de husene der opphavet mitt, HC Andersen, i sin tid bodde til leie.
Den forsmådde prins På fiskerestauranten "Havfruen" inntar jeg min avløsers faste plass - opphengt et stykke over Avløseren bardisken, vannrett.
Både hun og jeg er unnfanget i et og samme eventyr, men mens jeg er støpt i fint metall, er hun blott skåret ut av en tømmerstokk funnet i havnen. Så lenge jeg henger i baren, har jeg ikke noe imot å være midtpunktet. Alle gir nemlig en lille én. Prinsen derimot ser misfornøyd ut i kveld. "Du får all oppmerksomheten," utbryter han, "meg er det aldri noen som ser!" Prinsen burde vite at jeg har en helt særlig posisjon. Etter min fødsel i 1913 levde jeg anonymt i mange år, men ble etter krigen lansert i turistpropagandaen som Danmarks nasjonale klenodie. Ingen turist ville i dag drømme om å springe meg over, og hver gang jeg mister hodet, er jeg på all verdens avisforsider. Når jeg neste år fyller 90, vil viraken nå nye høyder. For ikke å snakke om år 2005 når eventyrdikteren runder 200 år. "Abdisér!" bønnfaller prinsen.
Aldri i livet, jeg kjenner min plikt og har tenkt meg å bli sittende til jeg ramler steindød ned.
Opp på steinen igjen Det ble en fuktig kveld, så prinsen og jeg tar en drosje til Langelinie.
Tung i hodet klatrer jeg opp på steinen og vender ansiktet bort. Jeg orker nesten ikke tanken på at jeg nok en dag skal beglos og fotograferes, klatres på og røres ved. På en sånn dag er min eneste fornøyelse å gi våghalsene som hopper ut til meg, et puff med fiskehalen, slik at de mister balansen og får våte sokker.
Jeg skulle gjerne trylle turistenes oppmerksomhet vekk fra meg og over på prinsen eller "Svømmeren" Opp på steinen igjen som iført lendeklæde og med korslagte armer står og betrakter lystbåthavnen. Turistene burde gå seg en tur på Langeliniemoloen, slentre på det velholdte festningsanlegget Kastellets høye grønne voller, spise dagens kake på Langeliniepaviljongen eller kjøpe smakløse suvenirer i kiosken - havfruer i alle størrelser og farger, nøkleringer, opptrekkere, sågar oljelamper med påmontert havfrue.
Alt er seg dessverre likt. Fylte dobbeltdekkere ankommer på stripe, og mens havnerundfartens guider gjør seg morsomme på min bekostning, legger jeg kropp til klatrelystne ungdommer som ikke gir seg før de sitter på skuldrene mine. Det er like før jeg ønsker at noen ville kappe mitt verkende hode av.
Se også: - I hjertet av København - På landet i København - Copenhagen Mermaid Pride - Kultursjokk i København - Danske nisser har fått nok Andre artikler av Terje Raa:
- Stolene i Molyvos - Mytilinis to ansikter - Sol over Naxos - En krans fra Kykladene - En trekant i Athen - Førstedamen på Chios - Miniparadiset på Milos - Mykonos på myke poter Til toppen!
Informasjon . Nå reiseopplevelser med andre lesere. På denne siden vil vi legge ut ulike tekster som vi får tilsendt fra alle dere som bruker Har du lyst å bidra med egenprodusert tekst, kan du sende inn tekst og eventuelt bilder til Ferieguidens ansvarlige redaktør. Her vil teksten gjennomgå en redaksjonell vurdering før den blir lagt ut på nett.
Er teksten av god kvalitet vil den bli presentert som dagens reisemål og i tillegg lagt ut på Sol.no, som er Norges største nettsted. Med litt innsats fra din side kan du få presentert dine reiseopplevelser med hele det norske folk. Lykke til!
Originalt publisert på Ferieguiden.no, opprinnelig fil: reiseskribenten11.asp