Festivaler og opplevelser i Nauru

Festivaler, høytider og opplevelser å oppleve i Nauru.

Kulturliv og begivenheter

Historisk kultur På Nauru bodde det tidligere tolv stammer: Deiboe, Eamwidamit, Eamwidara, Eamwit, Eamgum, Eano, Emeo, Eoraru, Irutsi, Iruwa, Iwi og Ranibok. De blir i dag representert ved den tolv-takkede stjerna i flagget. Nauruere i dag identifiserer seg imidlertid ikke med hvilken stamme de tilhører, men hvilket distrikt de kommer fra. Iruwa er en spesiell stamme, for de kom egentlig fra Gilbertøya, og er følgelig ikke ekte nauruere. Irutsi og Iwi er også spesielle, for fra dem finnes ingen etterkommere i dag; de døde antagelig under den japanske okkupasjonen av Nauru, da nesten alle ble sendt til Chuuk. Det var nok tilfeldig at disse to stammene døde helt ut. Det var ingen som var høvding for hele øya, altså alle stammene. Hver stamme hadde sine egne slektstavler. Stammene var delt opp i familier, og hver familie hadde et eget våpenskjold. Stammene fordelte seg på fire rangklasser kalt Temonibe, Emo, Amenengame og Engame; to urangerte klasser fulgte, Itsio og Itiora. En nyfødt tilhørte alltid morens klasse. Temonibe hadde rettighetene over korallrevet og deler av vannet, og mot betaling tillot de fiske der. Allerede på den tiden lå alle boplassene nær kysten; kun noen få lå ved Buada-lagunen. De bodde i små gårder på to–tre hus; flere slike ble til landsbyer, som etterhvert ble flettet inn i hverandre. Tilsammen var det 168 landsbyer. Et antall landsbyer formet distrikter, som er de samme som de 14 som eksisterer i dag. Hver gård hadde en del eiendommer, og delvis krav på fiske i Buada-lagunen. Hver eiendom hadde et eget navn, og gikk i arv. Skiller mellom eiendommer av personlig eie ble merket med rekker av stein, eller jordbarrierer. I personlig eie var også verktøy, samt juveler, fregattfugler, måker, hunder, griser og palmer.

Dagens kultur Fremveksten av moderne, vestlig kultur på bekostning av historisk kultur, er veldig synlig på Nauru. Kun lite er bevart av gamle skikker og vaner. Det er få som kan de gamle sangene; den nauriske musikken ble byttet ut med moderne musikk. Kunst- og håndverkstradisjoner er nesten helt borte. I hverdagslivet er så å si ingenting bevart tradisjonelt. Innbyggerne bruker vanlige tropiske klær: korte bukser og lette skjorter. Fiskemetoder er imidlertid et hederlig unntak, de er bevart som før. Man kan stadig observere tålmodige fiskere i båtene sine, som venter på at fisken skal ankomme. Fisketradisjonene blir også bevart av trenede fregattfugler. Dette er Naurus nasjonaldyr, og blir i dag brukt til utveksling av brev, og til fisking. Radio Nauru har samlet inn mange innspillinger med lokal musikk, men selv de eldste forstår ikke alltid innholdet i disse sangene. I Nauru kan man klart se hvor raskt tradisjonene mister sin verdi. Bemerkelsesverdig er også den høye konsentrasjonen av diabetespasienter: avhengig av aldersgruppe, har hver andre eller hver tredje nauruer diabetes. Grunnen til dette er enkel: Tidlig i sin historie måtte nauruerne overleve mangfoldige hungersnøder, og trengte følgelig å spise lite. Med rikdommen som kom på 70-tallet, kunne nauruerne spise seg mer enn mette, men på grunn av genene sine ble mange fort overvektige, og snart også diabetes. I dag har Nauru verdens høyeste konsentrasjon av diabetes.

Musikk og dans er blant de mest populære kunstformene. Rytmisk sang og tradisjonelle vers blir brukt spesielt i bryllup og helligdager, ved Aiue Boulevard. Håndverkere lager klær og tøy av geometriske former, som minner om de i den indonesiske kulturen. Treet i kokospalmene blir …

Tips for opplevelser

• Sjekk lokale turistkontorer for oppdaterte arrangementsdatoer.
• Tradisjonelle høytider som påske, jul og lokale nasjonaldager gir ofte unike inntrykk.
• Mange byer har sommerfestivaler innen musikk, mat og kultur.
• Lokale markeder og religiøse fester gir innblikk i daglig kulturliv.

Mer om Nauru: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.