Plante- og dyreliv i KroatiaPlante- og dyreliv i Kroatia – fauna, flora og verneområder.
Plante- og dyreliv
Landet omfatter landskapene (det egentlige) Kroatia, Slavonia, Dalmatia og det sørlige Istria. Den nordøstlige delen av landet er flatt og fruktbart (Den pannoniske slette), områdene i nordvest og vest tilhører De dinariske alper. Det er flere karstlandskap i Kroatia. Det største av disse områdene er Ličko polje (465 km²). Naturen i Kroatia er variert med fjell- og strandområder, eviggrønne pinjeskoger og en skjærgård med middelhavsklima, varm, tørr sommer og mild, regnfull vinter, mens innlandet har et mer kontinentalt klima.
Areal, landegrenser og kystlinje Kroatias areal består av 56 594 km² landareal og 31 067 km² havområder. Om lag 53 % av landarealet er lavland under 200 moh., mens 4 % ligger over 1 000 moh. Høyest beliggende bosetning er Begovo Razdolje (1 060 moh.), med 48 innbyggere i 2001. Kystlinjen er 5 835 kilometer lang, herav 1 777 langs fastlandet og 4 058 langs øyer. Samlet lengde av landegrensene er 2 028 kilometer, den mot Slovenia på 501, Serbia på 241, Bosnia-Hercegovina på 932, mot Montenegro på 25 og mot Ungarn 329 kilometer.
Geografiske ytterpunkt Nordligste punkt: Žabnik, Općina Sveti Martin na Muri (som ligger i Međimurska županija), – 46°33′n.br. 16°22′ø.l. Sørligste punkt: Galijula (som er en liten øy i Palagruški otoci), Grad Komiža (som ligger i Splitsko-dalmatinska županija), – 42°22'40"n.br. 16°20'20"ø.l. På fastlandet: Rt Oštra (i Općina Cavtat), 42°24′ n. br. 18°32′ ø.l. Østligste punkt: Rađevac (som er en del av Ilok), Grad Ilok (som ligger i Vukovarsko-srijemska županija), – 45°12′n.br. 19°27′ø.l. Vestligste punkt: Rt Lako, Bašanija, Grad Umag (som ligger i Istarska županija), – 45°29′n.br. 13°30′ø.l. På kart i liten målestokk er informasjonen konsolidert, slik at det vestligste punktet ofte angis å være Savudrija Point ved bosetningen Savudrija.
Øyer Landet omfatter tilsammen 1 185 øyer, holmer og skjær. 47 av øynene er bebodd (med tilsammen 121 606 innbyggere iht. folketellingen 2001). Det er 651 ubebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene er i Kroatia er Krk (410 km²), Cres (404 km²), Brač (396 km²), Hvar (298 km²), Pag (287 km²) og Korčula (273 km²). Se også liste over kroatiske øyer og liste over bebodde øyer i Kroatia.
Elver Landets lengste elver er Sava som løper 562 kilometer gjennom Kroatia (total lengde er 947 kilometer), Drava på 505 (med en total lengde på 707 kilometer), Mura 438 kilometer, Kupa 296 kilometer og Donau (kroatisk Dunav) som løper 188 kilometer gjennom Kroatia (elvens totale lengde er 2 857 km) Una er grenseelv mellom Bosnia-Hercegovina og Kroatia.
Innsjøer De to største innsjøene er Vransko jezero (30,7 km²) og Dubravsko jezero (17,1 km²).
Fjelltopper De høyeste toppene er
Dinara – 1831 moh. Kamešnica – 1809 moh. Sveti Jure – 1762 moh Vaganski vrh – 1757 moh. Ozeblin – 1657 moh.
Demografi Kroatia er bebodd i hovedsak av kroater (89,6 %). De viktigste minoritetsgruppene er serbere, bosniere, ungarere og italienere. De største religionene i Kroatia er Den romersk-katolske kirke (86,28 %), ortodoks kristendom (4,44 %), protestantisme (0,34 %), andre kristne retninger (0,30 %) og islam (1,47 %).
Historie På 300-tallet f. Kr. koloniserte grekere kystområdet og keltere de nordlige områdene. Til 168 f.Kr. var Illyria et eget kongerike som romerne la under seg og omdannet til provinsen Illyricum. Under romersk styre vokste dem frem flere betydelige byer, blant annet Split. I år 10 ble denne provinsen delt i to : provinsene Pannonia og Dalmatia. Ved Romerrikets deling i 395 havnet det som i dag er Kroatia i Det vestromerske rike. Landet ble befolket av de slavisktalende kroater, som innvandret på 500-tallet e.Kr. De ble omvendt til kristendom på 600-tallet. Ved Det store skisma 1054 ble Kroatia romersk-katolsk og den østlige og sørlige delen av Balkan ortodoks. Fra 910 til 1091 var Kroatia et selvstendig kongerike. Tomislav, som regjerte fra 910, forente pannoniske og dalmatiske hertugdømmer og ble kronet til den første konge i Kroatia i 925 (…
Mer om Kroatia: Reiseguide · Klima · Visum · Helse
Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.
