Kultur og tradisjoner i Island

Kultur, historie og tradisjoner i Island.

• Offisielle språk: islandsk
• Befolkningsnavn: Icelander/Icelander

Historie

Landnåmstiden – 874: kolonisering fra Skandinavia og De britiske øyer. De fleste er nordmenn, mange flykter fra Norge etter at Harald Hårfagre samler landet. Island deles opp mellom de første familiene. Fristaten – 930: Alltinget opprettes og markerer frigjøring fra Norge. Stor fremgang de første årene, senere bryter indre uroligheter (spesielt ættefeider) landet ned. Norsk styre – i 1262 aksepterer de islandske bøndene den norske kongen som overherre og gir kongen skatterett, men Island er ikke en del av norgesriket. Kongen styrer via sysselmann. Dansk styre – i 1397 går Norge inn i Kalmarunionen, og «firehundreårsnatten» starter. Island følger med tross sterk motstand. Pest, vulkanutbrudd, jordskjelv og den lille istid rammer Island. All makt flyttes til København og danske kjøpmenn får monopol på handel. Senere tar hanseatene over handel og fiskerier. Enevoldsstyre – 1662: kongen av Danmark strammer grepet. Sterk nasjonal bevegelse utover 1800-tallet. Koppeepidemi og vulkanutbrudd fremmer en plan i København om å oppgi Island og flytte hele befolkningen til heiene på Jylland (i 1786 var det fremdeles bare 300 innbyggere i Reykjavik), men dette blir ikke noe av. Selvstendighet – i 1874 oppnår Island begrenset selvstendighet og i personalunion i 1918 begrenses danskenes makt til forsvar og utenrikspolitikk. Republikk – da tyskerne invaderte Danmark i aprildagene 1940 erklærte Alltinget at den islandske regjeringen skulle ta over alt ansvar for islandsk politikk. 17. juni 1944 erklærte Island seg som uavhengig republikk. Etterkrigstiden – Island går inn i NATO i 1949 og amerikanerne bygger ut Keflavikbasen. I 1951 får USA ansvaret for forsvaret av Island. Fiskerflåten moderniseres og sentraliseres i store rederier som får stor innflytelse på Islands politikk. Kontrollen over fiskeressursene er så viktig at det resulterte i «torskekrigen» mot England i 1970-årene.

Religion

Den islandske konstitusjonen garanterer religionsfrihet, mens den islandske protestantisk kirken er en statskirke. Det islandske folkeregisteret registrerte i 2023 hvilken religiøs tilknytning befolkningen hadde:

58,61 %: Den islandske statskirken 26,44 % Uregistrerte trossamfunn, eller ikke registret i noe spesifikt trossamfunn 4,51 % De frie lutherske kirker i Reykjavik (9 953 medlemmer) eller Hafnarfjörður (7 509 medlemmer) 3,83 % (14 869 medlemmer) Den katolske kirke, med eget bispesete i Reykjavik 1,49 % (5 770 medlemmer) Ásatrúarfélagið, en åsatru-gruppe De resterende 5,12 % omfatter blant annet 20 til 25 andre kristne forsamlinger og andre ikke-kristne religiøse forsamlinger.

Mer om Island: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.