Plante- og dyreliv i Usbekistan

Plante- og dyreliv i Usbekistan – fauna, flora og verneområder.

Plante- og dyreliv

Usbekistan er et tørt land der 10 % av arealet består av tett kultiverte, irrigerte elvedaler. Det er ett av to dobbelt landlåste land i verden (landet grenser ikke til hav og har heller ikke naboland som grenser til hav), det andre er Liechtenstein. I Usbekistans tilfelle er ikke dette like selvsagt, siden det grenser til to land (Kasakhstan i nord og Turkmenistan i sør) som har grenser med det landlåste, men salte Kaspihavet fra hvor båter kan nå Azovhavet og dermed Svartehavet, Middelhavet og de øvrige verdenshavene.

Demografi Usbekistan har Sentral-Asias største befolkning med 35 millioner mennesker konsentrert i sør og øst i landet. Dette er nesten halvparten av regionens befolkning. Usbekistan var en av de fattigste republikkene i Sovjet, mye av befolkningen var opptatt med å dyrke bomull i små bondesamfunn. Befolkningen fortsetter å være hovedsakelig bondesamfunn og avhengig av landbruk for sitt levebrød.

Folkegrupper Usbekere er med 80 % av befolkningen den dominerende etniske gruppen. Andre etniske grupper er russere 5,5 %, tadsjiker 5 %, kasakhstanere 3 %, karakalpakere 2,5 % og tatarer 1,5 %.

Språk Usbekisk er det offisielle språket, men russisk er et uoffisielt språk for kommunikasjon på tvers av de etniske gruppene, dette inkluderer det daglige styret av landet og i forretningsbruk.

Religion Nasjonen består av 88 % sunnimuslimer og 9 % østlige ortodokse.

Historie Den første befolkningen i det området som utgjør dagens Usbekistan var sogdiere, et indoeuropeisk folkeslag som ofte knyttes til skyterne. Tyrkiske folkegrupper ankom området ca. 200 e.Kr. fra Altai, en fjellkjede lenger nordøst. Tradisjonelt har det vært et skille mellom de fastboende og de nomadiske folkene i området, hvor en overvekt av bybefolkningen var persisktalende, mens de nomadiske gruppene hadde tyrkiske mål. Araberne invaderte landet på 700- og 800-tallet og innførte Islam. Djengis Khan erobret området på 1200-tallet og hans etterkommere skulle sitte med makten helt frem til 1350-tallet. Amir Timur (ofte bedre kjent som Timur Lenk, eller Timur den halte på norsk) skulle da ved å hevde slektskap til Djengis Khan, erobre et enormt område fra sitt hovedsete i Samarkand. Men etter hans død i 1405 klarte ikke lenger det timuridske dynastiet å forsvare riket og ble således oppløst. Tiden under og etter Amir Timur var en blomstringstid for området som utgjør dagens Usbekistan, med en rekke vitenskapsmenn, kjente poeter og prinser. Amir Timurs rike strakte seg opp til Russlands grenser, ned til India, gjennom Persia og til Syria. I vesten har ofte Timur vært synonymt med orientalsk brutalitet og han har vært spesielt kjent for sin totale utslettelse av hele byer og store massakrer. I en rekke byer lot Timur bygge store monumenter som vitnet om hans regjering, da særlig i Samarkand (Registan-komplekset) og Shakrisabz ved syd-grensen av Usbekistan. På slutten av 1400-tallet ble den timuridske dominansen brutt av en tyrkisk stammeføderasjon som erobret Transoxiana under ledelse av khanen Shaybani og etablerte usbekiske dynastier i Turkestan. Denne stammeføderasjonen, som hadde sitt hjemland lenger nordvest ved grensen mellom dagens vestlige Kasakhstan og Russland, ble kalt usbek og har gitt navn til de moderne usbekere.

Russlands erobring og kolonisering Da tsarens tropper ankom på 1860-tallet var området delt inn i to khanater, Kokand og Khiva, og emiratet Bukhara. Da den såkalte silkeveien mistet sin viktige stilling etter at sjøveien til Asia hadde blitt oppdaget, ble Sentral-Asia en bakevje, lite eksponert for verden utenfor. En følge av dette var at områdets ulike riker utviklet seg lite. Den øverste leder var emiren eller khanen med bortimot ubegrenset makt. Han var igjen nært alliert med mullaene som, spesielt i Khiva og Bukhara, overvåket et strengt religiøst samfunn basert på en føydal samfunnsstruktur, med livegne og vasaller under emiren/khanen. Kulturelt har området vært et skjæringspunkt mellom den tyrkiske og den persiske verde…

Mer om Usbekistan: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.