Natur & geografi i Tadsjikistan – natur og geografi

Naturen og geografien i Tadsjikistan – fjell, kyster, sletter og landformer som preger landet.

Geografiske nøkkeltall

Areal: 143 100 km²
Region: Asia (Central Asia)
Naboland: AFG, CHN, KGZ, UZB
Beliggenhet: 39.0° N, 71.0° Ø

Naturgeografi i Tadsjikistan

Tadsjikistan er en innlandsstat og er den minste nasjonen i Sentral-Asia i areal. Landet har en 910 km lang grense mot Usbekistan og 630 km mot Kirgisistan i vest og nord. I øst er grensen mot Kina 430 km, og den lengste grenselinjen mot et annet land er i sør mot Afghanistan 1030 km. I 2011 ble en hundre år gammel grensetvist avsluttet mellom Kina og Tadsjikistan. Tadsjikistan avga 1000 km² av et område i Pamir-fjellene til Kina. Tadsjikistan er dekket av fjellkjeder som Pamir i øst som har noen av de høyeste fjellene i verden utenfor Himalaya, og mer enn femti prosent av landet ligger mer enn 3000 moh. Totalt utgjør fjellområdene 93 % av Tadsjikistan. Det høyeste fjellet er Pik Ismail Samani (7 495 meter over havet), som også var det høyeste fjellet i det tidligere Sovjetunionen. Andre større fjellområder er Zaravshan, Hissar og Alay. Laveste punkt er 300 meter over havet ved elven Syr-Darja. Elvene Pamir, Pjandzj og Amu-Darja danner grensen mellom Afghanistan og Tadsjikistan fra Zor Kul-sjøen i øst til helt i vest hvor Amu-Darja renner inn i Usbekistan. Totalt er det i Tadsjikistan flere enn 900 elver med en lengde på over 10 km, noe som utgjør en total lengde på mer enn 28 500 km. De lengste elvene er Amu-Darja-Pjandzj, Zeravshan, Bartang-Murgab-Oksu, Vakhsj og Kofarnihon. Den største naturlige innsjøen i Tadsjikistan er Karakul (380 km²) i Pamir. Nest-størst i areal er Sarez-sjøen som ble dannet av et jordskred i 1911. Totalt er det ca. 1300 innsjøer som utgjør tilsammen 705 km². De fleste innsjøene ligger på rundt 3500 meter over havet. Den største kunstige innsjøen er Kairakkum (513 km²) nord i landet i Sughd. Det er flere enn 1000 registrerte isbreer i Tadsjikistan på over 1,5 km i lengde. Totalt utgjør isbreene 8476 km². Seksten isbreer er over 16 km lange, de to lengste er Fedchenko- og Grumm-Grzymailo-breene. I volum er imidlertid Nalivkin (8588 km³ og Vitkovsky (6882 km³) størst. Verdens høyeste naturlige demning ligger i Tadsjikistan. Det er Usoi-demningen som ble dannet 1911 da et skred forårsaket av et jordskjelv blokkerte Murghab-elven og dannet Sarez-sjøen. Demningen er 567 m høy. Tadsjikistan har også verdens høyeste kunstige demning i Nurek-demningen (300 m høy) i Vakhsj-elven. En enda høyere demning er planlagt – Rogun-demningen i Vakhsj-elven med en høyde på 335 m. Det største slettelandet i Tadsjikistan ligger i Ferganadalen lengst nord i landet.

Naturkatastrofer Tadsjikistan er utsatt for naturkatastrofer av mange slag. Her er en oversikt over noen av de største naturkatastrofene som har rammet Tadsjikistan de siste hundre år: 1907 – Karategin. Jordskjelv. Momentmagnitude 7,4. 12000 døde. 1911 – Sarez. Jordskjelv. Sarez-sjøen ble dannet. Byen Usoi ble begravd og 90 døde. 1949 – Khait. Jordskjelv. Momentmagnitude 7,5. 28 000 døde. 1969 – Yaldamich. Kraftig vannføring i elv. 68 døde. 1969 – Baljuvon. Steinskred. 480 døde. 1977 – Isfara. Jordskjelv. Momentmagnitude 6.0 1985 – Kairakum. Jordskjelv. Momentmagnitude 6.3. 1984 – Djirgital. Jordskjelv. Momentmagnitude 5.7 1989 – Hissar. Jordskjelv. 389 døde. For ytterligere å gi et bilde av forholdene, refereres her tallene fra 1998 og 2010: 1998: 164 naturkatastrofer registrert. Av dette var 9 jordskjelv, 22 oversvømmelser, 97 fjellskred eller tilfeller med kraftig vannføring i elven, 25 jordskred. 134 døde. 2010: 195 naturkatastrofer registrert. 49 døde. Ifølge Verdensbanken utsettes Tadsjikistan i gjennomsnitt av store og små hendelser for ca. 50 000 jordskred, 5 000 jordskjelv og hundrevis av snøskred og oversvømmelser hvert år. Europakommisjonens Avdeling for Humanitær bistand (ECHO) har kommet fram til at naturkatastrofer har drept 2 500 og berørt 5,5 millioner mennesker (ca. 10 % av befolkningen) i Sentral-Asia det siste tiåret.

Demografi Tadsjikistan hadde pr 1.1.2011 en befolkning på 7 616 800. Den største etniske gruppen er tadsjikene (69%), men der er også en betydelig minoritet av usbekere (25%) og en liten befolkning russere (3%) som har blitt …