Natur og geografi i Kirgisistan

Naturen og geografien i Kirgisistan – fjell, kyster, sletter og landformer som preger landet.

Geografiske nøkkeltall

• Areal: 199 951 km²
• Region: Asia (Central Asia)
• Naboland: CHN, KAZ, TJK, UZB
• Beliggenhet: 41.0° N, 75.0° Ø

Naturgeografi i Kirgisistan

Kirgisistan er en innlandsstat i Sentral-Asia og grenser til Kasakhstan, Kina, Tadsjikistan og Usbekistan. Den fjellrike regionen Tian Shan dekker det meste av nasjonen, mens resten av landet består av daler og bassenger. Issyk-Kul i det nordvestlige Tian Shan er den største innsjøen i Kirgisistan og den nest største fjellinnsjøen i verden etter Titicacasjøen. Det høyeste punktet er i Kakshaal-Too-rekken som utgjør den kinesiske grensen. Zjengisj Tsjokusu med sine 7430 moh. er det høyeste punktet og er regnet av geologer som det nordligste fjellet på over 7000 moh. Tungt snøfall om vinteren fører til omfattende vårflom som ofte skaper alvorlige skader lenger nede. Avrenningen fra fjellene er også brukt til hydroelektrisitet. Klimaet varierer med regionene. Den sørvestlige Fergana-dalen er subtropisk og ekstremt varm om sommeren med temperaturer opp mot 40 °C. De nordlige høydene er tempererte, og Tian Shan varierer fra tørt kontinentalt til arktisk klima, alt etter høyden. I de kaldeste områdene er temperaturen under frysepunktet i rundt 40 dager om vinteren, og selv noen ørkenområder opplever konstant snøfall i denne perioden. Kirgisistan har betydelige avsetninger av sjeldne metaller som gull og også noe kull, petroleum og naturgass. Mindre enn 8% av landet er kultivert, og kultiveringen er konsentrert til de nordlige lavlandene og utkanten av Fergana-dalen. Bisjkek i nord er hovedstad og største by med rundt 900 000 innbyggere i 2005. Den nest største byen er den antikke byen Osj som ligger i Fergana-dalen nær grensen til Usbekistan. Den viktigste elven er Naryn som flyter vestover gjennom Fergana-dalen inn i Usbekistan hvor den møter en annen av Kirgisistans store elver, Kara-Darja og danner Syr-Darja som til slutt renner ut i Aralsjøen, selv om den massive uthentingen av vann til irrigasjon i Usbekistans bomullsåkre nå gjør at elven tørker opp lenge før den når Aralsjøen. Tsju er den viktigste elva nord i Kirgisistan. Den danner grensen mot Kasakhstan i mer enn 100 km, og skaffer vann til jordbruk i området ved Bisjkek.

Enklaver og eksklaver Der er en eksklave, den lille landsbyen Barak med 627 innbyggere i Fergana-dalen. Landsbyen er omringet av usbekisk territorium og ligger mellom byene Margilan og Fergana. Der er fire usbekiske enklaver i Kirgisistan. To av dem er byene Sokh som har et areal på 325 km² og en befolkning på 42 800 i 1993 (noen anslag går helt opp til 70 000 innbyggere) og har 99 % tadsjiker og resten usbekere, og Shakhrimardan (også kjent som Shakirmardon eller Shah-i-Mardan) som har et areal på 90 km² og en befolkning på 5100 i 1993 og har 91 % usbekere og resten kirgisere. De to andre er de ørsmå territoriene Chuy-Kara (eller Kalacha) som er rundt 3 km² og Dzhangail som er enda mindre. Chuy-Kara ligger ved Sokh-elva mellom den usbekiske grensen og Sokh-enklaven. Der er også to enklaver som tilhører Tadsjikistan. Vorukh er mellom 99 og 130 km² stor og har en befolkning på mellom 23 000 og 29 000 og 95 % tadsjiker og 5 % kirgisere fordelt på 17 landsbyer. Vorukh ligger 45 km sør for Isfara på den høyre bredden av Karafshin-elven. Den andre er en liten bosetning nær den kirgisiske jernbanestasjonen Kairagach.

Demografi The World Almanac 2005 rapporterte at Kirgisistans befolkning er litt mer enn 5 millioner, beregnet til 5 081 429. Av disse er 34,4 % under 15 år og 6,2 % er over 65. Landet er et jordbrukssamfunn, bare 33,9 % av befolkningen bor i urbane områder. Befolkningstettheten er 29 mennesker per km².

Nasjonens største etniske gruppe er kirgiserne, en tyrkisk gruppe med mongolsk og kinesisk innflytelse. Kirgiserne utgjør 69,5 % av befolkningen og har historisk sett vært halvnomadiske gjetere som lever i yurt og passer på sauer, hester og jakokser. Disse nomadiske tradisjonene eksisterer fortsatt, og friheten det medfører påvirker den politiske stemningen i landet. Andre etniske grupper er russere (9,0 %) konsentrert i nord og usbekere (14,5 %) i sør. Små, men merkbare minoriteter er uighurer (…

Plante- og dyreliv

Kirgisistan er en innlandsstat i Sentral-Asia og grenser til Kasakhstan, Kina, Tadsjikistan og Usbekistan. Den fjellrike regionen Tian Shan dekker det meste av nasjonen, mens resten av landet består av daler og bassenger. Issyk-Kul i det nordvestlige Tian Shan er den største innsjøen i Kirgisistan og den nest største fjellinnsjøen i verden etter Titicacasjøen. Det høyeste punktet er i Kakshaal-Too-rekken som utgjør den kinesiske grensen. Zjengisj Tsjokusu med sine 7430 moh. er det høyeste punktet og er regnet av geologer som det nordligste fjellet på over 7000 moh. Tungt snøfall om vinteren fører til omfattende vårflom som ofte skaper alvorlige skader lenger nede. Avrenningen fra fjellene er også brukt til hydroelektrisitet. Klimaet varierer med regionene. Den sørvestlige Fergana-dalen er subtropisk og ekstremt varm om sommeren med temperaturer opp mot 40 °C. De nordlige høydene er tempererte, og Tian Shan varierer fra tørt kontinentalt til arktisk klima, alt etter høyden. I de kaldeste områdene er temperaturen under frysepunktet i rundt 40 dager om vinteren, og selv noen ørkenområder opplever konstant snøfall i denne perioden. Kirgisistan har betydelige avsetninger av sjeldne metaller som gull og også noe kull, petroleum og naturgass. Mindre enn 8% av landet er kultivert, og kultiveringen er konsentrert til de nordlige lavlandene og utkanten av Fergana-dalen. Bisjkek i nord er hovedstad og største by med rundt 900 000 innbyggere i 2005. Den nest største byen er den antikke b…

Mer om Kirgisistan: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.