Natur & geografi i Irak – natur og geografi

Naturen og geografien i Irak – fjell, kyster, sletter og landformer som preger landet.

Geografiske nøkkeltall

Areal: 438 317 km²
Region: Asia (Western Asia)
Naboland: IRN, JOR, KWT, SAU, SYR, TUR
Beliggenhet: 33.0° N, 44.0° Ø

Naturgeografi i Irak

Store deler av Irak består av ørken, men området mellom de to elvene Eufrat og Tigris er fruktbart. Den nordlige kurdiske delen av landet er hovedsakelig fjellrikt, med Haji Ibrahim på 3.600 meter høyeste punkt. Irak har en kort kystlinje mot Persiabukten. Innenfor kysten og langsmed Shatt al-Arab var det tidligere store sumpområder. Hovedparten av disse ble drenert i løpet av 1990-tallet, som ledd i Saddamregimets forfølgelse av de opposisjonelle sumparaberne. Klimaet preges av ørkenen med milde til kalde vintre og varme og tørre somre. Den nordlige fjellrike regionen kan ha vintre med snø, ofte med store oversvømmelser når snøen smelter. Hovedstaden Bagdad er plassert i sentrum av landet, ved Tigris' bredder. Andre vesentlige byer er Basra i sør og Mosul i nord. Den historiske byen Arbil (kurdisk: Hawler, turkmensk: Erbil) er sete for administrasjonen i den kurdiske autonome regionen. Cheekha Dar antas å være Iraks høyeste fjelltopp med Mal:Fromatnum:3611 moh. Fjellet ligger nord i landet, på grensen til Iran (Piranshahr) og om lag 50 km sør for treriksrøysa mellom Irak, Iran og Tyrkia.

Demografi Etnisitet: Ifølge CIA World Factbook utgjør arabere 75-80 %, kurdere 15-20 % , irakiske turkmenere 3 % og assyrere 2 %. Den arabiske majoriteten består av et sjia-muslimsk flertall som hovedsakelig bor i de sørlige provinsene, mens sunni-muslimske arabere utgjør flertallet i de sentrale og vestlige områdene. Hovedstaden Bagdad har en blandet befolkning, med et flertall av sjiamuslimske arabere. Under borgerkrigen og de etniske konfliktene som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, har de stridende folkegruppene blitt langt mer geografisk konsentrert. Den kurdiske befolkningen som er konsentrert i de nordlige og østlige delene av landet har vært i væpnet konflikt med de arabisk-dominerte regimene i Bagdad siden staten Irak ble opprettet. Tre provinser med kurdisk flertall har siden 1992 utgjort en kurdisk region der kurdisk er administrasjons- og undervisnings-språk. Kurdiske styrker har siden krigen i 2003 kontrollert store områder med kurdisk befolkning også i naboprovinsene. Den kurdiske regionen fungerer i praksis som en selvstendig stat, og mange kurdere ser den som kjernen i et framtidig Kurdistan som også vil omfatte deler av dagens Tyrkia, Syria og Iran. Irakiske turkmenere utgjorde 9 % av befolkningen ved folketellingen i Irak i 1957, og er oppgitt å utgjøre rundt 10 % i andre vestlige kilder . Turkmenere er veldig splittet mellom sunni og sjia-turkmenere og har derfor stilt på listene til andre partier og allianser. Rene turkmenske partier fikk litt over 1 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2005, og turkmenere stilte ikke egne turkmenske lister i 2010. Det finnes i dag 9 turkmenske representanter i det irakiske parlamentet . Andre etniske grupper omfatter blant annet armenere og shabaker. Irakiske turkmenere er den tredje største folkegruppen i Irak og regnes av det irakiske parlamentet som en av de tre grunnleggende etniske gruppene i Irak sammen med arabere og kurdere. De utgjør anslagsvis rundt 2-3 millioner eller 6-10 % av befolkningen i Irak. De er spredt over områder som omfatter blant annet Kirkuk, Arbil, Mosul, Tel Afer og Bagdad - et område som også kalles Turkmeneli. I Tel Afer (turkmensk: Telafir) utgjør turkmenere mer enn 90 % av befolkningen. Irakiske turkmenere snakker oghuz-tyrkisk. Språket betraktes som en dialekt av aserbajdsjansk. Skriftspråket er det samme som blir brukt i Tyrkia, det vil si standard tyrkisk med latinske bokstaver. Historisk sett er ordet «turkmener» blitt brukt synonymt med tyrker. I dag er turkmensk ett av de offentlige språkene i Kirkuk ved siden av kurdisk og arabisk, samt andre hvor turkmenere holder til. Dette er en rettighet slått fast av den nye grunnloven til Irak. Den første store turkmenske bølgen til Irak skjedde på slutten av 600-tallet. Turkmenere var kjent som gode riddere og krigere, og mange kom til Irak som leiesoldater for muslimske herskere. Den neste bølgen …