Kultur og tradisjoner i India

Kultur, historie og tradisjoner i India.

• Offisielle språk: engelsk, hindi, tamil
• Befolkningsnavn: Indian/Indian

Historie

Det indiske subkontinentet, som i dag er delt mellom India, Pakistan, Bangladesh, Nepal, Bhutan og Burma, har en lang og rikholdig historie som begynner med steinhulene og veggmaleriene fra steinalderkulturen i Bhimbetka i Madhya Pradesh for mer enn 9 000 år siden og utviklet seg til sivilisasjonen i Indusdalen (oppdaget i 1920) mellom 2600 f.Kr. og 1900 f.Kr. Dalen, og elva (Indus) som renner der, var trolig opphav til navnet på subkontinentet. Ariske stammer invaderte antakelig subkontinentet for omkring 3 500 år siden. I samspillet mellom arierne og subkontinentets tidligere kulturer oppsto den vediske sivilisasjonen som dominerte Sør-Asia i flere tusen år. Indiske handelsmenn og sjøfarere førte kulturen videre blant annet til Indokina og dagens Indonesia. På 300-tallet f.Kr. ble det meste av Sørasia samlet i Maurya-imperiet under ledelse av Chandragupta Maurya. Riket blomstret under Ashoka den store som gjorde buddhismen til statsreligion. Fra 300 e.Kr. har vi det som anses for å være det klassiske Indias storhetstid under Gupta-dynastiet.

I det sørlige India fant vi på denne tid store riker under ledelse av Chalukyaene og Cholaene, samt Vijayanagar-riket. Vitenskap, kunst astronomi og filosofi blomstret under opplyste herskere. Den religiøse filosofen Shankara revitaliserte hinduismen og buddhismen ble etter hvert fortrengt fra størstedelen av subkontinentet. Fra 800-tallet kom flere bølger av muslimske erobrere fra Den arabiske verden til kongedømmene i den nordvestlige delen av subkontinentet. De ble på 1100-tallet etterfulgt av mongolene som opprette Delhisultanatet og skapte en rik symbiose av muslimsk og hinduisk kultur og sivilisasjon i Nordindia. På 1400-tallet kom de første europeerne, og på 1500-tallet hadde portugiserne fått stor innflytelse på handelen. I 1687 opprettet Det britiske ostindiske kompani en base i Bombay, og konkurrerte gradvis ut andre europeere. Uavhengige stater på det indiske subkontinentet ble gradvis erobret og omgjort til provinser i Britisk India, for eksempel Bengal og Punjab. Men noen av disse opprinnelige statene beholdt sin uavhengighet, for eksempel Hyderabad og Kashmir. Den britiske dominansen tok blant annet over tekstilindustrien i Bengal og Gujarat. Den ble sett på som en trussel mot veveriene i England. På 1900-tallet vokste imidlertid motstanden mot den britiske kolonimakten, noe som førte Mahatma Gandhi (1869–1948) og Jawaharlal Nehru (1889–1964) med i bildet. De sto for en ikke-voldelig motstandslinje, d…

Religion

India er en sekulær stat uten statsreligion. De viktigste religionene i landet er hinduisme (80,5 %), islam (13,4 %), kristendom (2,3 %), sikhisme (1,9 %), og buddhisme, jainisme, bahai med flere (1,9 %). (Alle tall fra folketellingen i 2001). Hinduismen er Indias tradisjonelle religion, og rundt 80 % av inderne er hinduer. Hindufestivaler som holi, divali og durga preger det offentlige rom i India. Hinduismen preges av det altomfattende kastesystemet (selv om dette har vært forbudt siden 1950) og er dessuten kjent for sine strenge spiseregler. De fleste hinduer er vegetarianere. India har også verdens nest største muslimske befolkning, og muslimene utgjør flertallet av befolkningen i Kashmir. Delstater som Vest-Bengal, Assam og Kerala har også store muslimske minoriteter. Islam har en lang historie i India, blant annet gjennom Mogulriket. Kristendommen i India går ifølge tradisjonen helt tilbake til Thomas tvileren, som skal ha misjonert i Kerala. India har i dag over 20 millioner kristne, de fleste i Sør-India. Delstater som Goa og Kerala har en høy prosentandel kristne, mens små, nordøstlige delstater som Nagaland, Mizoram og Meghalaya faktisk har store, kristne flertall. Tradisjonelt har de fleste kristne i India vært katolikker, men protestantisk-karismatisk kristendom er på fremmarsj. Sikhismen oppsto på 1400-tallet i skjæringspunktet mellom hinduismen og islam. I dag preges den nordvestlige delstaten Punjab av sikhene, men de bor i dag også spredt ut over hele India. E…

Språk

Indias nasjonalspråk er hindi, skrevet med devanagari-skriftsystemet. Dette brukes som hovedspråk av omtrent 40 % av befolkningen og som fremmedspråk i resten av landet, men det finnes også en lang rekke andre offisielle språk på delstatsnivå. Den indiske grunnloven av 1950 gav opprinnelig 14 språk en spesiell beskyttelse, dette har siden økt slik at det pr. 2010 er 22 språk i grunnlovens liste over offisielle språk. Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall på hvor mange språk som brukes i India, men i folketellingen i 1961 ble det totalt registrert 1652 forskjellige morsmål. Det er imidlertid vanskelig å sette nøyaktige skiller mellom hvilke av disse som er språk, og hvilke som er dialekter. Språkene i Nord-India tilhører den indoariske greina av de indoiranske språkene, som igjen er en del av de indoeuropeiske språkene. Hindustani er en folkelig variant av hindi og urdu som er utbredt i det nordlige India, men har ingen offisiell status. Hinduismens hellige språk sanskrit er utdødd som talespråk, men studeres av hinduprester. Bengali, marathi, assami, oriya, punjabi, kasjmiri og sindhi er andre større indoariske språk. I Sør-India brukes fire store dravidiske språk, som ikke er i slekt med de indoariske språkene; telugu, kannada, tamil og malayalam. Mindre dravidiske minoriteter finnes også i Nord-India og Pakistan. Kolonimaktens språk engelsk har fremdeles en sterk stilling i India. Undervisning på høyere nivå og rettspleie foregår ofte på engelsk, og indere fra ulike deler …

Mer om India: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.