Kultur og tradisjoner i Canada

Kultur, historie og tradisjoner i Canada.

• Offisielle språk: engelsk, fransk
• Befolkningsnavn: Canadian/Canadian

Kultur i Canada

Canadisk kultur har gjennom historien blitt påvirket av britisk, fransk og urfolkenes kultur og tradisjoner. Den har også blitt påvirket av amerikansk kultur, både fordi USA ligger nær Canada og grunnet migrasjon mellom disse landene. Amerikanske media og underholdning er populære, om ikke dominerende, i den engelskspråklige delen av Canada. Samtidig kan det også diskuteres hvorvidt canadiske kulturelle produkter og underholdning er populære i USA og resten av verden. Mye kultur blir merket samlet som «nordamerikansk» eller «global». Føderale regjeringsprogrammer, lover og institusjoner finnes for å støtte og opprettholde canadisk kultur og kulturskaping, slik som for eksempel Canadian Broadcasting Corporation (CBC), National Film Board of Canada (NFB) og Canadian Radio-television and Telecommunications Commission (CRTC). Canada er et geografisk stort og etnisk blandet land. Canadisk kultur har også blitt veldig påvirket av immigranter fra hele verden. Mange canadiere setter pris på det flerkulturelle samfunnet og ser på canadisk kultur som multikulturell. Den flerkulturelle arven blir definert i Section 27 of the Canadian Charter of Rights and Freedoms.

Musikk Mange kjente musiker kommer fra Canada, som Joni Mitchell, Leonard Cohen‎, Neil Young, Loreena McKennitt, K.d. lang, Michael Bublé, Daniel Lanois, Robbie Robertson, Bryan Adams og Paul Anka for å nevne noen.

Historie

Man mener at urbefolkningen kom fra Asia for 30 000 år siden ved hjelp av en åpning i den tinende isen mellom Sibir og Alaska, eller langs kysten av disse. Noen av dem slo seg ned i Canada mens andre valgte å fortsette sørover. Da de europeiske oppdagelsesreisende kom til Canada var landet befolket av forskjellige urbefolkningsgrupper som, avhengig av miljøet, levde som nomader eller i faste bosetninger, var jegere, fiskere eller bønder. Den første kontakten mellom urbefolkningen og europeerne fant trolig sted for omkring 1000 år siden da nordmenn fra Island slo seg ned på Newfoundland for en kort periode. Men det tok enda 600 år før den europeiske utforskning av Canada begynte for alvor.

De første koloniutposter Franske og engelske oppdagelsesreisende som lette etter en bedre sjøvei til de rike markedene i Det fjerne østen brukte de nordamerikanske elvene og sjøene flittig. De etablerte mange utposter, franskmennene særlig langs St. Lawrenceelven, De store sjøer og Mississippielven, og de engelske omkring Hudsonbukta og langs atlanterhavskysten. Selv om oppdagelsesreisende som Cabot, Cartier og Champlain aldri fant veien til Kina og India, fant de noe som var like verdifullt: rike fiskebanker og myldrende stammer av bever, rev og bjørn som alle hadde verdifull pels. Permanent fransk og engelsk bosetting startet tidlig på 1600-tallet og økte utover hele århundret. Med bosettingen fulgte økonomisk aktivitet, men New France- og New England-koloniene forble økonomisk avhengig av pelshandelen og politisk og militært avhengig av sine moderland. Det var uunngåelig at Nord-Amerika ble brennpunktet for en bitter rivalisering mellom Kongeriket Storbritannia og Frankrike. Etter Québec bys fall i 1759, tildelte Paris-traktaten alle franske landområder øst for Mississippi til Kongeriket Storbritannia, unntagen øyene St. Pierre og Miquelon utenfor Newfoundland. De 65 000 fransktalende innbyggerne i Canada som nå kom under britisk styre, hadde et eneste mål: å holde på sine tradisjoner, språk og kultur. I 1774 vedtok Kongeriket Storbritannia Quebec Act som innrømmet offisiell anerkjennelse av fransk sivilrett og garanterte språk- og religions-frihet. Et stort antall engelsktalende kolonister, som ble kalt Loyalists fordi de ønsket å forbli tro mot det britisk imperium, søkte tilflukt i Canada etter at USA vant sin uavhengighet i 1776. De slo seg for det meste ned i Nova Scotia og New Brunswick og langs De store sjøer. Økningen i folketallet førte til dannelsen av Uppe…

Språk

Canadas to offisielle språk, er engelsk og fransk. Gjennom Official Languages Act i juli 1969, ble fransk likestilt med engelsk av de statlige myndighetene, hvilket ble innledningen på en prosess som gjorde at Canada omdefinerte seg som tospråklig og mangekulturelt. I dag har fransk samme status som engelsk i parlamentet, i føderale domstoler og alle andre føderale institutter. Alle innbyggere har rett til å få sin sak prøvd på enten engelsk eller fransk. Alle offisielle språkminoriteter har i de fleste provinser og territorier, rett til skolegang på sitt eget språk ved skoler som tilhører gruppen man tilhører. Selv om Canada offentlig fører en «mangekulturell» politikk, må man kunne snakke enten fransk eller engelsk for å bli canadisk innbygger. Engelsk og fransk er morsmålet til henholdsvis 59,7 % (17 694 835) og 23,2 % (6 864 615) av befolkningen, og språkene blir snakket hjemme av henholdsvis 68,3 % og 22,3 %. 98,5 % av den canadiske befolkningen snakker engelsk eller fransk (67,5 % snakker kun engelsk, 13,3 % snakker kun fransk, og 17,7 % snakker begge språkene). Engelske og franske offisielle språksamfunn, definert av First Official Language Spoken, består av henholdsvis 73,0 % og 23,6 % av befolkningen. I Québec er fransk det eneste offisielle språket (85 % av den fransktalende befolkningen bor her). Dette i samsvar med Charte de la langue française som Parti Québécois innførte i 1976. Staten garanterer likevel den engelskspråklige befolkningen, samt urbefolkningen vis…

Mer om Canada: Reiseguide · Klima · Visum · Helse

Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.