Naturen og geografien i Bhutan – fjell, kyster, sletter og landformer som preger landet.
Geografiske nøkkeltall
- Areal: 38 394 km²
- Region: Asia (Southern Asia)
- Naboland: CHN, IND
- Beliggenhet: 27.5° N, 90.5° Ø
Naturgeografi i Bhutan
Bhutan er et fjelland i sørskråningen av Himalaya. Den overveiende delen av landet er et alpint platå som går fra ca. 4 000 moh. og høyere. Landets høyeste fjell er Kula Kangri (7 554 moh.) og Gangker Punsum (7 570 moh.).
Klima Nordøstlige vinder opp til kuling styrke som drønner ned gjennom fjellpassene skal være opphav til navnet Druk Yul, Tordendrakens rike. Landet har tre distinkte klimasoner:
De høye Himalaya-nære nordlige (særlig nordvestlige) delene av landet har et arktisk klima, med julitemperatur opp til 5 °C, og lite nedbør. En temperert sone, hvor blant annet hovedstaden Thimpu ligger, med høyder mellom 2 000 og 4 000 moh. Varm sommer, nattefrost om vinteren. Monsunregn, 600–1400 mm nedbør årlig. Temperaturer mellom 15 °C og 26 °C i juni-september; fra −4 °C opp til 16 °C i januar. En tropisk sone i lavland og skråninger opp til 2 000 moh. lengst sør i landet, ca. 50 km bred. Lang, varm og våt sommer, kort og tørr vinter. Sommermonsun og inntil 2 500 mm nedbør årlig. Angivelig nedbørsrekord ca. 7 800 mm. Temperaturer mellom 15 °C og 30 °C året rundt, noen ganger opp mot 40 °C om sommeren.
Vann I dalene som går fra nord til sør i landet, renner flere elver som har sitt utløp i Brahmaputra i India, den mektige elva som til slutt munner ut i Bengalbukta. Vannkraft regnes som Bhutans største naturressurs, og man regner med at krafteksport etterhvert vil gi landet et etterlengtet overskudd i utenrikshandelen. Breene i de alpine nordområdene er en viktig kilde for vannforsyningen i Bhutan, og er årsak til sesongvariasjonen i vannføring og vannkraftproduksjonen. Breene er også en potensiell miljøkatastrofe, idet global oppvarmning - kombinert med monsunregnet - kan føre til enorme vannmengder, flom, store ødeleggelser og tap av menneskeliv langs Brahmaputras folkerike elvesletter. Bhutan har fem vassdrag:
Nyera Ama Chhu er en liten elv lengst øst, uten vesentlige sideelver. Drangme Chhu er den østligste av de store vassdragene, med sideelvene Kuri Chhu og Kulong Chu. Flere av sideelvene har sitt opphav nord og nordvest for Bhutan. Den møter de store elvene Mangde Chhu (i Trongsadalen) og Bumthang Chhu i lavlandet nær den indiske grensen. Disse tre elvene dekker mer enn halve landet. Den samlede elven kalles Manas Chhu på sin vei inn i India. Puna Tsang Chhu – også kalt Sankosh – har sitt utspring fra bre-elvene Mo Chhu og Pho Chhu i Gasa i det nordvestre Bhutan, og er 320 km lang. Wang Chhus kilder er i Tibet, og sideelvene går gjennom de sentrale vestlige dalførene Ha Chhu i Haadalen, Pa Chhu forbi Paro og Thim Chhu forbi Thimpu. Wang Chhu er den tidligst regulerte og mest omfattende regulerte av elvene. Amo Chhu – eller Torsa Chhu lenger sør – er det minste av vassdragene. Fra kilder i Tibet renner den gjennom Chumbidalen vest i landet, forbi Phuentsholing. Navneleddet Chhu betyr elv.
Planteliv Bhutan har stor artsrikdom, og mange arter som er særegne for landet. I alt er 5 000 ulike plantearter registrert. Det er et mål for myndighetene å bevare 60 % av landet skogkledt. En skogkartlegging i 2005 dokumenterte at skogdekningen i dag er 64 %. 26 % av landet er vernet som nasjonalparker og andre vernekategorier. 300 ulike medisinplanter er kjent, og tibetanerne kaller landet Lho Jong Men Jong, «det sydlige landet med legeurter». Bhutan har et unikt genetisk materiale for den som arbeider med plantekultur. Bortimot 170 plantearter er innført til Europa, blant annet ville slektninger av kulturplanter som jordbær, kirsebær og epler. Bhutan har 50 arter rhododendron, flere enn noe annet land, og ca. 600 ulike orkidearter.
Det tropiske lavlandet har fuktig monsunskog med hamp, saltre, skruepalmer, kjempebambus og banantrær. Hamp brukes tradisjonelt som grisefor, i tillegg til som tau og i tekstiler. I den tempererte sonen vokser blant annet gran, skarntyde, sypresser, tårefuru og einer. I den alpine sonen vokser rhododendron, gress og urter. Stor valmuesøster (Meconopsis grandis) er Bhutans nasjonalblomst. Bhutans nas…
Plante- og dyreliv
Bhutan er et fjelland i sørskråningen av Himalaya. Den overveiende delen av landet er et alpint platå som går fra ca. 4 000 moh. og høyere. Landets høyeste fjell er Kula Kangri (7 554 moh.) og Gangker Punsum (7 570 moh.).
Klima Nordøstlige vinder opp til kuling styrke som drønner ned gjennom fjellpassene skal være opphav til navnet Druk Yul, Tordendrakens rike. Landet har tre distinkte klimasoner:
De høye Himalaya-nære nordlige (særlig nordvestlige) delene av landet har et arktisk klima, med julitemperatur opp til 5 °C, og lite nedbør. En temperert sone, hvor blant annet hovedstaden Thimpu ligger, med høyder mellom 2 000 og 4 000 moh. Varm sommer, nattefrost om vinteren. Monsunregn, 600–1400 mm nedbør årlig. Temperaturer mellom 15 °C og 26 °C i juni-september; fra −4 °C opp til 16 °C i januar. En tropisk sone i lavland og skråninger opp til 2 000 moh. lengst sør i landet, ca. 50 km bred. Lang, varm og våt sommer, kort og tørr vinter. Sommermonsun og inntil 2 500 mm nedbør årlig. Angivelig nedbørsrekord ca. 7 800 mm. Temperaturer mellom 15 °C og 30 °C året rundt, noen ganger opp mot 40 °C om sommeren.
Vann I dalene som går fra nord til sør i landet, renner flere elver som har sitt utløp i Brahmaputra i India, den mektige elva som til slutt munner ut i Bengalbukta. Vannkraft regnes som Bhutans største naturressurs, og man regner med at krafteksport etterhvert vil gi landet et etterlengtet overskudd i utenrikshandelen. Breene i de alpine nordområdene er en viktig kilde for …
Mer om Bhutan: Reiseguide · Klima · Visum · Helse
Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.