Kultur og tradisjoner i AfghanistanKultur, historie og tradisjoner i Afghanistan.
- Offisielle språk: dari, pashto, turkmensk
- Befolkningsnavn: Afghan/Afghan
Kultur i Afghanistan
Afghanistan har en kompleks historie som har overlevd enten i sine nåværende kulturer eller i form av ulike språk og monumenter. Imidlertid har mange av landets historiske monumenter blitt skadet i de senere krigene. De to kjente statuene av Buddha i Bamiyan-provinsen ble ødelagt av Taliban, som betraktet dem som avgudsdyrkende. Andre kjente steder er byene Kandahar, Herat, Ghazni og Balkh. I Haridalen ligger minareten i Jam, som i likhet med Buddha-statuene er oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. En kappe som visstnok ble båret av Mohammed skal være oppbevart inne i den berømte Moskéen for Profeten Muhammads kappe (eng. Mosque of the Cloak of the Prophet Mohammed) i byen Kandahar.
Musikk, dans og drama Musikktradisjonene i Afghanistan varierer regionalt og etnisk, og gjenspeiler bånd til sentralasiatisk, orientalsk og indisk kultur. Hver etniske gruppe fremviser egne musikalske stiltrekk, spesielt i folkemusikken. Luttinstrumenter i mange forskjellige utforminger, størrelser og etniske varianter (robab, tanbur, dambura og dutar) er svært populære. Fløyter og trommer er andre instrumenter som også er vanlige. Ellers finnes ulike fløytetyper, obo-lignende blåseinstrumenter (zurna), munnharpe, fingersymbaler, trommer og andre rytmeinstrumenter. Tradisjonelt er de fleste musikere menn, samtidig som musikerrollen har lav sosial status. Siden 1950-tallet har bruken av musikk i afghansk radio ført til et bedre syn på musikerrollen og samtidig formidlet en sterkere innflytelse fra andre land, blant annet fra indisk populærmusikk. Musikkulturen i Afghanistan er stadig preget av de negative holdningene til musikk som ofte følger med islamsk ortodoksi. Disse holdningene kom til uttrykk i sin mest ekstreme form etter Talibans maktovertakelse i 1996, i form av forbud mot musikkutøvelse. Før Taliban tok makten var byen Kabul hjem for mange musikere som mestret både tradisjonell og moderne afghansk musikk, særlig under norouz-feiringen. Kabul i midten av det 20. århundre har blitt sammenlignet med Wien i det 18. og 19. århundre. Gateopptredener med fortellerteater har vært en del av den afghanske teatertradisjonen. De opptredende bærer lange kostymer som ligner på de som kjennes fra det gamle Hellas. Fortellerne resiterer på en syngende måte dikt om religiøse helter og deres gjerninger. Sanger som bringer nytt om kjente personer er også vanlig, men fremføringen av ballader som handler om krig står sentralt. Teater i moderne vestlig forstand ble introdusert i Kabul på slutten av 1920-årene under regjeringen til Amanullah Khan, som gjorde forsøk på å vestliggjøre Afghanistan. Et nasjonalteater ble bygd tidlig i 1940-årene, og her ble det spilt skuespill både fra vestlige land og fra Sovjetunionen. Nasjonalteateret i Kabul ble sterkt ødelagt under de mange krigshandlingene, men er blitt gjenåpnet etter Taliban-regimets fall. Flere vestlige teatre har bidratt til gjenetablering av teateret, deriblant også Den Nationale Scene i Bergen.
Historie
Afghanistan blir ofte omtalt som «veikrysset i Sentral-Asia», og landet har en turbulent historie som oppmarsjområde for invasjoner. I oldtiden var landet kjent som Ariana eller Bactria, i middelalderen som Khorasan. Regionen som i dag heter Afghanistan har i gamle dager vært en del av Perserriket og har opp gjennom tidene blitt okkupert av mange styrker, inkludert Aleksander den store, Djengis Khan, det britiske imperiet og Sovjetunionen. Den afghanske staten slik vi kjenner den i dag, oppstod i 1746 under Durrani-dynastiet, men kontrollen over landet ble gitt til Storbritannia helt frem til kong Amanullah kom på tronen i 1919. Til tross for at den moderne staten Afghanistan ble opprettet i 1746 har landet en meget gammel historie og ulike tidslinjer over forskjellige sivilisasjoner. Arkeologisk utgraving på prehistoriske steder utført av Louis Dupree, University of Pennsylvania, Smithsonian Institution og andre indikerer at mennesker bodde i det som nå er Afghanistan for minst 50 000 år siden, og at jordbrukssamfunn i området var blant de første i verden. Afghanistan er et land med en unik beliggenhet der mange sivilisasjoner har omgått hverandre, ofte kjempet, og var et viktig sted for tidlig historisk aktivitet. Regionen har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene, blant dem gamle ariske stammer, som i dominerende grad la grunnlaget for at indoiranske språk fikk fotfeste i området. I enkelte deler av historien ble landet erobret og innlemmet i store imperier, blant dem Akamenide-dynastiet, det makedonske riket, Mauryariket, det muslimsk-arabiske riket, Sasanide-dynastiet og en rekke andre. Mange dynastier og kongeriker kom også til makten i det som nå er Afghanistan, som for eksempel gresk-baktrianerne, kushanerne, indosasanidene, saffaridene, samanidene, ghaznavidene, ghuridene, kartidene, timuridene, mogulene og til slutt Hotaki- og Durrani-dynastiene, som markerte starten på det moderne Afghanistans politiske historie.
Religion
Over 99,9 % av befolkningen i Afghanistan er muslimer, hvorav om lag fire femtedeler (80 % ) er sunnimuslimer, en femtedel (19 % ) er sjiamuslimer og 1 % er andre. Frem til 1890-årene var området rundt Nuristan kjent som Kafiristan («kafirenes land») på grunn av dets innbyggere, nuristani-folket, et etnisk distinkt folk som praktiserte animisme, polyteisme og sjamanisme. Frem til midten av 1980-tallet var det muligens rundt 50 000 hinduer og sikher som bodde i forskjellige byer, hovedsakelig i Kabul, Kandahar, Jalalabad og Ghazni. I dag finnes det også hindu- og sikh-minoriteter, omtrent 15 000 hinduer og noen få hundre sikher. Det var også et mange hundreår gammelt jødisk samfunn på flere tusen i Afghanistan som utvandret til Europa, Israel og USA ved slutten av forrige århundre, og bare ett jødisk individ, Zablon Simintov, bor fortsatt i landet. Utvandringen skjedde blant annet som følge av den sovjetiske invasjonen og borgerkrigen i 1990-årene. Kristne står for høyst 0,1 % av befolkningen. Den eneste kirken som finnes, ligger i den italienske ambassaden, og har vært stengt siden Taliban tok makten i 2021. Antageligvis er det mange «underjordiske kirker» i Afghanistan. Hele Bibelen er oversatt til dari og Det nye testamentet er oversatt til pashto. Myndighetene i Afghanistan nekter afghanske statsborgere å være kristne, og dersom noen konverterer kan de risikere dødsstraff. Hvis en afghaner ikke går i moskéen ofte blir det med en gang satt mistanke om at personen har konve…
Språk
I Afghanistan snakkes det ca. 49 talespråk og over 200 ulike dialekter. Av disse er dari (også kjent som østpersisk) det mest vanlige talespråket med omtrent 50 % av befolkningen som brukere, mens pashto benyttes av ca. 35 % av innbyggerne. Begge er indoeuropeiske språk fra underfamilien iranske språk, og offisielle språk i landet. Disse språkene brukes blant annet under det store møtet Loya jirga. Andre førstespråk er tyrkiske språk (i hovedsak usbekisk og turkmensk; 11 % ) og 30 andre mindre språk, først og fremst balutsji og pashai (4 % ). I tillegg brukes mindre språk som nuristani (askunu, kamkata-viri, vasi-vari, tregami og waigali), pamiri (shughni, munji, ishkashimi og wakhi), brahui, hindko, kirgisisk etc rundt omkring i landet. Et mindre antall etniske minoriteter, først og fremst sikher og hinduer, snakker punjabi. Det er vanlig å være tospråklig i Afghanistan.
Mer om Afghanistan: Reiseguide · Klima · Visum · Helse
Kilder: Wikipedia · Ferieguidens redaksjonelle innhold.
